Landsorganisasjonen i Norge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Begrepet LO har andre betydninger.

Landsorganisasjonen i Norge (LO) er Norges største sammenslutning av lønnstakere. Organisasjonen består av 24 fagforbund med tilsammen 830 000 medlemmer ^{[trenger referanse]}. LO ble stiftet 1. april 1899 som Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon og byttet til dagens navn i 1957.

Gerd-Liv Valla ble valgt til LOs første kvinnelige leder på LO-kongressen i 2001 og ble gjenvalgt på kongressen i 11. mai 2005. Hun trakk seg 9. mars 2007 etter granskingen av den såkalte Valla-saken. Roar Flåthen er konstituert leder.

Formelt er LO en tverrpolitisk organisasjon med medlemmer som støtter alle politiske partier i Norge. Historisk er imidlertid LO preget av den sosialistiske ideologi og domineres av et politisk program basert på en blanding av tradisjonelle sosialistiske tanker kombinert med mer moderne sosialdemokratiske tanker.

Innhold

1 Organisering
2 Historie
3 Korrupsjonsanklager
4 Medlemsutvikling 1899-dd
5 Tillitsvalgte
- 5.1 Valgt ledelse på LO-kongressen i mai 2005
- 5.2 Tidligere LO-ledere
6 Medlemsforbund
7 Tilknyttede organisasjoner
8 Andre arbeidstakerorganisasjoner
9 Referanser
10 Eksterne lenker

[rediger] Organisering

Selv om enkeltmedlemmer kan være direkte medlemmer i LO, er de aller fleste medlemmer i et av de 23 fagforbundene som er tilsluttet LO. Størrelsen varierer fra under 1 000 til over 300 000. Fagforbundene omfatter en eller flere yrkesgrupper.

På den enkelte arbeidsplass er arbeidstakerne organisert i fagforeninger, og disse fagforeningene er igjen medlem av fagforbundene.

LO er i dag Norges største sammenslutning av fagforeninger. Totalt sett har de ulike fagforeningene i LO 830 000 medlemmer. Om lag 600.000 av disse er yrkesaktive, noe som tilsvarer 25 prosent av lønnstakerene i landet.

Beslutningsorganene i LO-systemet består av Kongressen som i henhold til vedtektene møtes hvert fjerde år og er organisasjonens øverste organ. Representantskapet avholdes normalt to ganger årlig og sekretariatet på 15 personer organiserer LOs daglige drift og møtes vanligvis hver uke. LOs valgte ledelse består av åtte personer og opptrer på vegne av organisasjonen i kontakt med arbeidsgivere og myndigheter.

På kongressen i 1993 ble LO delt inn i de fire kartellene LO Stat, LO Kommune, LO Industri. Det fjerde karellet, LO Service ble vedtatt nedlagt i 2004.

[rediger] Historie

Gjennom den industrielle revolusjonen på 1800-tallet ble det skapt en helt ny samfunnsklasse – arbeiderklassen. Disse hadde i begynnelsen få eller ingen rettigheter, og etter hvert ble behovet for organisering sterkere og sterkere.

Samtidig ga den nye industrien større muligheter for effektiv organisering av arbeiderne, enn tidligere tiders arbeidsplasser. Arbeiderne er samlet på et relativt lite geografisk område, det er enkelt å identifisere de felles ønskene, og de hadde gode aksjonsmuligheter. På en moderne fabrikk kan en streik i bare en liten del av arbeidsstokken stanse hele produksjonen.

I 1870-årene så de første fagforeningene dagens lys. LO ble stiftet den 1. april 1899 under navnet Arbeidernes faglige landsorganisasjon, som i 1957 endret navn til Landsorganisasjonen. Allerede i 1900 begynte arbeidsgiverne å organisere seg. I de første årene hadde LO meget sterke bånd til Arbeiderpartiet, blant annet gjennom kollektive medlemskap. LO og AP har fortsatt tette bånd, for eksempel ved LOs valgkampbidrag og representasjon i APs sentralstyre, dette har blitt kraftig kritisert. ^[1]. Flere sentrale tillitsvalgte i LO har også verv i Arbeiderpartiet blant annet rådgivere og statssekretærer. At LOs leder Gerd Liv Valla hadde sin politiske bakgrunn fra kommunistiske miljøer førte til debatt om LOs politiske ståsted da hun ble valgt.

[rediger] Korrupsjonsanklager

I forbindelse med valgkampen 2005 skulle NRK Brennpunkt lage en dokumentar om Åslaug Haga. Hun gikk derfor rundt med en mikrofon, som hun glemte å skru av, under en privat samtale med Jan Davidsen. NRK sendte denne samtalen med henne og Davidsen. Der sier Davidsen blant annet «hvis vi skal spille en rolle her, er det jævla viktig at våre tillitsvalgte og medlemmer går inn i alle disse partiene (AP, SV og SP)» ^[2]. Carl I. Hagen sa da at dette minte om korrupsjon ^[3] og en kommentator gikk så lang som å kalle det korrupsjon ^[4]. Disse anklagene ble en sentral del av valgkampen 2005. Anklagene kom på toppen av mye bråk etter at LO hadde økt sine bevilgninger til AP og fått tilbake sin faste plass i sentralstyre.

[rediger] Medlemsutvikling 1899-dd

Årstall (per 31.12)	Ant. avdelinger	Antall medlemmer
1899		1 578
1900		4 842
1905		15 639
1910		47 453
1915		77 968
1920		142 642
1925		95 931
1930	1 861	139 591
1935	2 635	224 340
1940	3 556	306 341
1945	3 704	339 920
1950	4 605	488 442
1955	5 119	542 105
1960	5 129	541 549
1965	4 922	574 295
1970	4 448	594 377
1975	4 054	655 030
1980	3 798	748 040
1985	3 667	768 778
1990	3 211	785 586
1995	2 832	792 575
2000	2 448	811 812
2001	2 307	796 982
2002	2 262	800 457
2003	2 079	838 372
2004	1 973	831 068
2005		822 537

[rediger] Tillitsvalgte

[rediger] Valgt ledelse på LO-kongressen i mai 2005

Gerd-Liv Valla – LO-leder (Trakk seg fra ledervervet 9. mars 2007)
Roar Flåthen – 1. nestleder (Rykket opp som konstituert leder 9. mars 2007)
Geir Mosti – 2. nestleder
Bente N. Halvorsen – hovedkasserer
Ellen Stensrud – 1. sekretær
Rita Lekang – LO-sekretær
Tor Arne Solbakken – LO-sekretær
Trine Lise Sundnes – LO-sekretær

[rediger] Tidligere LO-ledere

9. mars 2007-2009: Roar Flåthen (Konstituert leder etter at Valla trakk seg)
2001-9. mars 2007: Gerd-Liv Valla (Gikk av etter at rapporten om Yssen-saken ble lagt frem)
1989-2001: Yngve Hågensen
1987-1989: Leif Haraldseth
1977-1987: Tor Halvorsen
1969-1977: Tor Aspengren
1965-1969: Parelius Mentsen
1939-1965: Konrad Nordahl
1934-1939: Olav Hindahl
1925-1934: Halvard Olsen
1906-1925: Ole O. Lian
1905-1906: Adolf Pedersen
1904-1905: Joh. Johansen
1901-1904: Adolf Pedersen
1900-1901: Dines Jensen
1899-1900: Hans Jensen

Under den andre verdenskrigen gikk Landsorganisasjonen i illegalitet. Ledere for det legale LO, den delen av organisasjonen som ønsket samarbeid med okkupasjonsmakten, var: