Olav H. Hauge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Olav Håkonson Hauge (født 18. august 1908 i Ulvik, død 23. mai 1994) var en norsk forfatter og en av de viktigste lyrikerne innafor den modernistiske tradisjonen på 1900-tallet. Han ble født i Ulvik i Hardanger, der han bodde hele livet. Han var gartner av yrke og drev en liten frukthage.

I lyrikken til Hauge er Hardanger-landskapet og naturen tydelig til stede, både rent konkret og som symbolgiver. I sin essens er forfatterskapet hans allikevel ikke tilhørende Hardanger eller Norge. Det er internasjonalt format over Hauges dikt. Sjøl om han ikke hadde formell utdanning innafor litteratur eller litteraturhistorie, var han svært godt orientert i både eldre og nyere europeisk lyrikk, gjennom omfattende lesing og sjølstudier. Alfred Tennyson, William Butler Yeats, Robert Browning, Stephane Mallarmé, Arthur Rimbaud, Stephen Crane, Friedrich Hölderlin, Georg Trakl, Paul Celan, Bertolt Brecht og Robert Bly er alle blitt gjendikta på norsk av Hauge. Fra klassisk kinesisk lyrikk hentet Hauge også sterk inspirasjon til sin egen skriving. Dette kommer tydelig til kjenne i f.eks. diktet "T`ao Ch`ien" fra samlinga "Spør vinden".

Hauge debuterte i 1946 med samlinga Glør i oska, som inneholder dikt i tradisjonell form. Fra og med samlinga På ørnetuva skjer det ei påtakelig formell nyorientering mot et modernistisk formspråk. Samlinga Dropar i austavind fra 1966 er blitt stående som et høydepunkt i forfatterskapet. Her finner vi bl.a. ei lang rekke «tingdikt», som det kjente Katten:

Katten sit

i tunet

når du kjem.

Snakk litt med katten.

Det er han som er varast i garden.

Vi ser her en konkretisme som til da var ukjent i norsk lyrikk, og som inspirerte generasjoner av senere lyrikere, for eksempel Jan Erik Vold. Fra og med 1966 leverer Hauge dikt uten enderim, fast rytme og strofeform – med unntak av sonetter, som han alltid hadde en forkjærlighet for og som han har vært en fornyer av i norsk lyrikk.

Naturbildene kan hos Hauge enten fungere som symboler eller metaforer for menneskelige grunnerfaringer, men i den senere delen av forfatterskapet kan bildet stå helt ukommentert, slik at leseren må skape mening sjøl. Vi kan si at Hauge bringer imagismen til Norge.

[rediger] Bibliografi

Glør i oska (Noregs boklag, 1946)
Under bergfallet (Noregs boklag, 1951)
Seint rodnar skog i djuvet (Noregs boklag, 1956)
På ørnetuva (Noregs boklag, 1961)
Dikt i utval: Dogg og dagar ved Ragnvald Skrede. (Noregs boklag, 1965)
Dropar i austavind (Noregs boklag, 1966)
Spør vinden (Noregs boklag, 1971)
Dikt i samling (Noregs boklag, 1972)
Syn oss åkeren din i utval ved Jan Erik Vold. Bokklubben, 1975. (Henta frå Dikt i samling)
Janglestrå (Samlaget, 1980)
Regnbogane (1983) (illustrert av Wenche Øyen)
ABC, 1986 (barnebok)
Mange års røynsle med pil og boge (lydopptak). (Samlaget, 1988)
Brev 1970-1975 (Cappelen, 1996)
Det er den draumen (Samlaget, 1998)
Dagbok 1924-1994 (Samlaget, 2000)
Skogen stend, men han skiftar sine tre. Aforismar i utval (Samlaget, 2001)

[rediger] Gjendiktning

Utanlandske dikt, 1967
Stephen Crane: Svarte ryttarar, 1974
Bertolt Brecht: Til ettertidi, 1978
Hand grip hand i svevne, 1978
Dikt i umsetjing, 1982
Frå Rimbaud til Celan, 1991

[rediger] Priser

Kritikerprisen 1961, for På ørnetuva
Sokneprest Alfred Andersson-Ryssts fond 1968
Doblougprisen 1969
Sunnmørsprisen 1971, for Spør vinden
Melsom-prisen 1973
Aschehougprisen 1978
Nynorsk barnelitteraturpris 1983 for Regnbogane (sammen med Wenche Øyen)

[rediger] Eksterne lenker

Forrige vinner: Rolf Jacobsen	Vinner av Kritikerprisen (1961)	Neste vinner: Bergljot Hobæk Haff
Forrige vinner: Rolf Jacobsen	Norsk vinner av Doblougprisen (1969)	Neste vinner: Kåre Holt
Forrige vinner: Knut Hauge	Vinner av Aschehougprisen (1978)	Neste vinner: Ernst Orvil og Tor Åge Bringsværd