Orkanen Katrina

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Orkanen Katrina

Orkanen Katrina med vinder på over 250 km/h 29. august, 2005, 0045 UTC (28. august, 7:45 PM CDT)

Varighet:

23. – 31. aug, 2005

Høyeste vindhastigheter:

280 km/h

Totale skader (i USD):

$75 milliarder (2005-dollar)

Antall døde:

1836

Berørte områder:

Mississippi, Alabama og Louisiana, Florida, Texas, Arkansas, Georgia, Tennessee, og mange andre andre av USAs østlige stater, østlige Ontario (Canada) og østlige Quebec (Canada) og Bahamas

Oversvømmelsen i New Orleans

Orkanen Katrina var en tropisk orkan, som ble dannet 23. august 2005 over sørøstre Bahamas. Den ble senere nedskalert til en tropisk storm, og traff USAs sydøstkyst 29. august. Katrina var den mest kostbare naturkatastrofen som hadde truffet USA til da.

Katrina nærmet seg New Orleans søndag 28. august, og ble vurdert til å være så farlig at over av én million mennesker ble evakuert. Orkanen ble til den 23. august, og ble av USAs nasjonale orkansenter NHC skalert til det maksimale femte trinn på Saffir-Simpson-skalaen. Da orkanen mandag 29. august trakk inn over USAs sydøstkyst, var orkanen nedskalert til tredje trinn, hvilket er en tropisk storm.

På det største var øyet av orkanen 48 kilometer i diameter. I en periode steg vannstanden med omkring 2 centimeter hvert femte minutt. Orkanen var ifølge NHC den tredje kraftigste orkan som har trukket inn over USAs kyst siden målingenes begynnelse.

Perioden etter stormen forsterket problemene. Spesielt var situasjonen ille rundt New Orleans, hvor brudd i dikene forårsaket oversvømmelser i hele byen. Området er fremdeles et katastrofeområde. Det området som er erklært føderalt katastrofeområde er plassert under administrasjon av det amerikanske sivilforsvarsorganet FEMA og nasjonalgarden. På tross av mange rapporter om det motsatte er det ikke erklært unntakstilstand.

Gjenværende mennesker i New Orleans ble bedt om å trekke til sportsarenaen Louisiana Superdome og konferansesenteret Ernest Morial Convention Center. Titusener av mennesker fulgte oppfordringen, noe som fullstendig overveldet rednings- og vaktmannskapene. Tilgangen på mat og vann var dårlig, og sanitæranleggene brøt fullstendig sammen. Sammen med varmen gjorde dette forholdene svært dårlige. Samtidig ble flyktningene nektet å forlate senteret igjen, og evakueringen tok til bare fredag 2. september, og var fremdeles i gang mandag 5. september ^[1].

Byen New Orleans skjebne er ennå ikke avklart. I midten av oktober er det fremdeles 300 000 mennesker som har flyktet og ikke vendt tilbake, og antallet innbyggere som overnatter hver natt er estimert til rundt 60 000, langt lavere enn den halve millionen som overnattet før Katrina. Befolkningen på dagen vokser til rundt 150 000, men disse sliter med en redusert infrastruktur. For eksempel er ikke en eneste offentlig skole åpnet, og bare to av byens åtte sykehus er i drift ^[2].

[rediger] Tap av menneskeliv

Den 31. august ble 116 mennesker bekreftet omkommet som en direkte konsekvens av orkanen. I tillegg var 19 døde på grunn av indirekte omstendigheter. I tiden like etter orkanen traff land var det fryktet at de reelle dødstall kunne være betraktelig høyere. 1. september var tallet på savnede rundt 20 000. Ordførerer i New Orleans, Ray Nagin, uttalte 31. august at tallet på omkomne «antageligvis var flere tusen». 4. september kom en lignende bekreftelse fra Michael Leavitt, leder for det amerikanske sosialdepartementet (engelsk: US Health and Human Services).

12. september var det fremdeles bare 426 bekreftet omkommet. «Antallet døde etter Katrina-katastrofen er veldig mye lavere enn myndighetene har fryktet», uttalte generalløytnant Russel Honore, leder for det militære hjelpearbeidet ^[3]. BBC meldte 19. september at 710 lik var hentet ut, og 22. september meldte nyhetsbyrået AP at det offisielle dødstallet var oppjustert til 1060 ^[4].

[rediger] Materielle skader

For første gang i historien ble det utsendt evakueringsordre for New Orleans, fordi 70 prosent av byen lå under havoverflaten, og springfloen i forbindelse med stormen ventet å nå åtte meter over normalen. En bølgemålingbøye på havet målte 15 meter høye bølger før sendeslutt. Eksperter estimerer at en million mennesker kan bli hjemløse ^[5].

Mer enn 5 millioner husholdninger ble strømløse i stormområdet, og det antas at det ville ta flere måneder før strømforsyning er reetablert.

Tidlige beregninger av ødeleggelsene stipulerte at stormen hadde forårsaket skader tilsvarende 12-25 milliarder dollar ^[6]. Delstaten Mississippi ble hardest rammet. 19. september meldte BBC at skadene var regnet sammen til 125 milliarder dollar, noe som gjør dette til den mest økonomisk kostbare naturkatastrofen i USA noensinne. BBC siterte også firmaet Risk Management Solutions, som beregner de forsikrede tapene til 60 milliarder fra totalen på 125 milliarder.

I New Orleans brast et dike, slik at det åpnet seg en hull med en lengde på to kvartaler. Blant annet ble Tulane-sykehuset oversvømmet, slik at første etasje måtte evakueres ettersom vannet nådde taket.

I følge Det hvite hus har et område på 234 000 km² blitt berørt av orkanen – et område på størrelse med Storbritannia.

Oversvømmelse i New Orleans

1. april 2006 hadde Bush-administrasjonen forsøkt å tildele 105 milliarder dollar til reparasjoner og gjenoppbygging, noe som gjorde Katrina til den til da mest kostbare naturkatastrofen i USA. ^[7]

[rediger] Andre økonomiske konsekvenser

Det rapporteres om dramatiske økninger i bensinprisene rundt i hele Nordamerika, samtidig som myndighetene har begynte å tappe av den strategiske oljereserven. 10% av raffineringskapasiteten i USA ligger i området og er helt eller delvis ute av drift. I tillegg så har 20 eller flere oljerigger slitt seg, sunket eller er savnet på havet ^[8].

President Bush har midlertidig løftet det som kalles The Jones Act, som forbyr utenlandske selskaper å frakte olje til USA ^[9].

Orkanen kan redusere USAs brutto nasjonalprodukt med så mye som 0,5%, har finansminister John W. Snow uttalt ^[10]. Dette skyldes økte drivstoffkostnader og tap hos de lokale bedriftene. Snow la til at brutto nasjonalprodukt året etter kan komme til å ligge 0,5% over 2005, på grunn av gjenreisning og gjenoppbygging i de berørte områdene.

I følge kongressens budsjettkontor kan så mye som 400 000 jobber ha gått tapt. BBC meldte 19. september at det var registrert 68 000 arbeidsledige som en følge av stormen.

[rediger] Organisert respons

En lastebil fra Nasjonalgarden bringer forsyninger til Superdomen

Den organisert responsen til Katrina begynte før stormen, da FEMA starter forberedelser som inkludert alt fra logistikk til et gravleggingslag med lastebiler med kjølehenger. Mer en 11 000 soldater fra Nasjonalgarden samt 7 7200 soldater i aktiv tjeneste er for tiden (2. september) stasjonert i regionen for å hjelpe til. Et antall på 10 000 soldater fra Nasjonalgarden blir mobilisert i øyeblikket.

Det amerikanske senatet har bevilget $10,5 milliarder i nødhjelp. Representantenes hus godkjente forslaget 2. september uten debatt.

[rediger] Nasjonalgarden

Den opprinnelige mobiliseringen av Nasjonalgarden ble påvirket av at 35% av styrkene Louisiana National Guard var sendt til Irak, inkludert egnet utstyr som HMMWV feltvogner som kunne vært i stand til å forsere vannmassene. Avtaler delstatene imellom reduserte ulempene ved dette noe, da gardister fra nabostatene ble mobilisert i innledningsfasen.

[rediger] Kystvakten

Den amerikanske kystvakten svarte med å flytte så mange helikoptere som mulig til området, inkludert så langt unna som Cape Cod, Massachusetts. 500 reservister ble også mobilisert.

[rediger] Marinen

Fra et helikopter over New Orleans 30. august

Den amerikanske marinen sendte også sendt styrker til området like etter orkanen traff ^[11]:

Hangarskip
- «USS Harry S. Truman» (ankom 4. september)
Amfibisk angrepsskip
- «USS Bataan» (ankom 30. august)
- «USS Iwo Jima» (kastet loss 31. august, ankom 3. september)
Amfibiske moderskip
- «USS Shreveport» (ankom 3. september)
Dock landing ships
- «USS Tortuga» (ankom 3. september)
- «USS Whidbey Island» (under forberedelse)
Fast combat support ships
- «USNS Arctic» (ankom 31. august)
Hospitalskip
- «USNS Comfort» (ankom 8. september)
Redningsskip
- «USS Grapple» (ankom 4. september)

De amfibiske angrepsskipene bærer CH-53 Sea Stallion og SH-60 Sea Hawk helikoptre som tidlig ble satt inn i redningsoperasjonen. «Harry S. Truman» var kommandosenteret for marinens operasjoner i området.

Generalløytnant Russel L. Honoré fra den amerikanske hæren ble utnevnt som øverstkommanderende for de militære styrkene, og satte opp hovedkvarter på Camp Shelby i Mississippi.

[rediger] Annen ikke-militær respons

C-17 Globemaster III laster opp nødhjelp

FEMA sendte 10 redningslag fra rundt i landet til området for å lete etter overlevende, samt 23 førstehjelpslag. De samarbeidet også med den amerikanske samferdselsdepartementet om å sende 1 700 lastebiler med vann, is og feltrasjoner. Departementet sendte også 390 lastebiler med vann, presenninger, campingvogner og gaffeltrucker nedover.

Den amerikanske offentlige helsetjesten aktiviserte kriseberedskapen sin og sendte dusinvis med personell for å koordinere den medisinske nødhjelpen. Selv om flyplassene i området er stengt så sendte luftfartsverket personell for å hjelpe til å gjenåpne en rullebane på Louis Armstrong New Orleans International Airport slik at nødhjelp kunne flys inn.

Skoler og høyskoler i Texas, Louisiana og Arizona ^[12]) tar inn studenter som har blitt hjemløse, selv de fra utenfor delstaten ^[13].

Amerikanske Røde Kors mobiliserte den største hjelpeaksjonen i sin 124-årige historie. Mer enn 250 lastebiler med nødhjelp ble først sendt nedover ^[14]. Den 11. september hadde organisasjonen gitt husly til rundt 160 000 evakuerte og servert 6 millioner måltider. De drev også 675 mottak i 23 forskjellige delstater. Den store mobiliseringen engasjerte rundt 23 000 mennesker, som fra midten av september trengte avløsning. Røde Kors gikk derfor ut 11. september og varslet at de trengte 40 000 nye frivillige ^[15].

Amerikanske radioamatører mobiliserte, men hadde i begynnelsen problemer med å slippe inn i området. De forsøkte å hjelpe hjelpeorganisasjonene fra utenfor den farlige sonen ^[16], og støttet blant annet Røde Kors' aktiviteter. 11. september gikk radioamatørorganisasjonen ARRL ut og ba om enda flere frivillige, da vanlige kommunikasjonsmidler i området fremdeles var upålitelige ^[17].

Mange land, mange av de fattigere enn USA, tilbød nødhjelp. Amerikanske myndigheter reverserte 4. september en tidligere politikk om å takke nei til slik hjelp.

[rediger] Tidslinje

23. august – NHC sendte ut orkanvarsel
23. august – Orkanen oppsto
26. august – Katrina ble oppgradert til kategori 2, etter den samlet styrke i Mexicogulfen
27. august – Katrina ble oppgradert til kategori 3, og president Bush erklærte Louisiana for katastrofeområde
28. august – Katrina ble oppgradert til kategori 4, New Orleans fikk evakueringsvarsel av ordfører C. Ray Nagin, togtrafikken i området ble redusert
29. august – Orkanen traff kysten ved Grand Isle, Louisiana
30. august – Stormsenteret var inne i landet, omtrent 55 kilometer fra Tupelo, Mississippi. Flomsperringene rundt New Orleans brøt sammen og storparten av byen ble oversvømt. 55 var bekreftet omkommet.
31. august – Ca. 135 var bekreftet omkommet (dødstallet blir stadig endret da dødsfall som ikke var direkte relatert til orkanen har blitt ført inn og ut av listene). Amerikanske styresmakter melder at de siste restene av orkanen har blitt absorbert mellom to værfronter i sørøstre Canada.
1. september – Rundt 20 000 mennesker er fremdeles savnet.
2. september – Representantenes hus godkjenner vedtaket om en nødhjelpspakke på USD 10,5 milliarder uten debatt. Evakueringen av Superdomen begynner i det små. President Bush besøker Alabama, Mississippi og Louisiana.

Oversvømmede områder pr. 3. september.

3. september – Den amerikanske hærens ingeniørstyrker begynner å frakte inn pumper og aggregater fra rundt om i landet.
4. september – Det meldes om to store og en rekke små branner i New Orleans. Det er ikke meldt om noe forsøk på slukningsarbeid. Amerikanske myndigheter åpner for hjelp fra andre land.
5. september – Myndighetene i forstaden Jefferson Parish i New Orleans lar de evakuerte returnere midlertidig for å redde eiendelene sine.
6. september – Amerikanske myndigheter melder at et dike i New Orleans er tettet og pumping har begynt. Som et svar på massiv kritikk av myndighetene erklærer president Bush at han skal lede en granskning av hvordan hjelpearbeidet har blitt ledet.
7. september – Borgermester Nagin autoriserer tvangsevakuering av de gjenværende innbyggerne i New Orleans, samtidig som myndighetene melder om tre dødsfall etter kontakt med forurenset flomvann. 3 av byens 148 permanente pumper er i tilbake i drift.
8. september – 25 000 likposer blir sendt til området i beredskap. President Bush erklærer 16. september som minnedag for de omkomne.
9. september – FEMA-direktøren Michael Brown blir fjernet fra stillingen som øverste leder for redningsoperasjonen på bakken; hans erstatning blir viseadmiral Thad W. Allen fra Kystvakten.
26. september – New Orleans åpner offisielt, etter at orkanen Rita forårsaket forsinkelser i prosessen.
28. september – Politimester Eddie Compass i New Orleans trekker seg fra stillingen sin.
1. oktober – Offisielt antall omkomne er 1 135 mennesker.
5. oktober – Borgermester Nagin erklærer at New Orleans må si opp halvparten av av arbeidsstokken i løpet av de neste to ukene.

[rediger] Kilder

[rediger] Eksterne lenker

Wikimedia Commons har multimedieinnhold relatert til