Osulf I av Northumbria
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Osulf I av Northumbria (død 963) var jarl av Bernicia fra 930 og av hele Northumbria fra 954 og fram til han døde. Han er mest kjent for at han konspirerte med jarl Maccus (Magnus?), sønn av enten Olav Godfridsson eller Olav Kvåran, til å drepe Eirik Blodøks, konge av York, og hans sønn og bror. Etter Eiriks død ga Englands konge Edred de tidligere norrøne landområdene sør for elven Tees til Osulf som allerede holdt jarldømmet Bernicia nord for Tees.
Det som om Osulf, en av Eirik Blodøks’ menn, forrådte ham til Maccus da denne kjempet for sitt kongedømme etter at den lokale befolkningen fikk jagd ham ut. Eirik ble beseiret og drept i slaget ved Stainmore hvor det finnes få detaljer fra.
Osulf ble etterfulgt av sin sønn, Waltheof.
[rediger] Litteratur
- Stenton, Sir Frank M.: Anglo-Saxon England Third Edition. Oxford University Press, 1971.
| Forgjenger: Ealdred I |
Jarler av Bernicia |
Etterfølger: ingen |
| Forgjenger: ingen |
Jarler av Northumbria |
Etterfølger: Waltheof I |
