Passalidae

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Passalidae
mangler bilde
Vitenskapelig(e) navn:	Passalidae
Norsk(e) navn:	—
Hører til:	Skarabider (Scarabaeoidea), Polyphaga, biller, insekter
Antall arter:	ca. 500
Habitat:	terrestrisk, i skog
Utbredelse:	for det meste tropene, noen få arter i Nord-Amerika
Delgrupper:

Passalidae er en gruppe av store, stort sett tropiske, biller som lever i død ved. De tilhører gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Familien mangler i Europa og de fleste artene er tropiske, særlig mange lever i Mellom- og Sør-Amerika. Passalidene utmerker seg ved at larver og voksne lever sammen i samfunn, og de voksne tar seg av larvene, noe som er uvanlig blant biller.

[rediger] Utseende

Store (10 - 85 mm, de fleste over 20 mm), langstrakte, jevnbrede biller. På farge er de svarte eller mørkebrune med en blank overflate som kan ligne blankpussede sko, de blir derfor blant annet kalt "patent-leather beetles" (også "bess beetles") på engelsk. Hodet er stort og bredt med små, runde fasettøyne som er delt i to av en list. Midt i pannen sitter det et kort horn. Overleppen (labrum) og kjevene (mandiblene) er sterkt utviklet, de sistenevnte godt synlige ovenfra. Antennene er 10-leddete, C-formede men ikke knebøyde, de ytterste tre til fem leddene har bladlignende utskudd og danner en løs vifte som ikke kan lukkes. Brystskjoldet (pronotum) er firkantet sett ovenfra, bredere enn langt, blankt, med en lengdefure i midten. Det er et tydelig, smalt skille mellom brystskjoldet og dekkvingene. Dekkvingene er ganske lange, parallellsidige, blanke, med dype lengdestriper. Undersiden av billen er ofte dekket med opprettstående, gulaktige børster. Beina er kraftige, særlig frambeina. Framleggene (tibiae) har pigger på utsiden, mellom- og bakleggene har to lengdelister. Larvene er hvitaktige, tynne og sylindriske, ikke C-formede slik som de fleste andre skarabider.

[rediger] Levevis

Voksne og larver lever sammen i råtnende ved, og danner en slags samfunn. Dette kalles subsosialitet og er uvanlig hos biller. De voksne billene tygger trefliser som de fôrer til larvene, og hjelper dermed fordøyelsen. Både voksne og larver spiser dessuten de voksne billenes avføring (såkalt koprofagi). Dette øker næringsutbyttet siden avføringen har blitt infisert med mikroflora (bakterier og andre mikroorganismer) som frigjør næringsstoffer fra treet. De voksne billene hjelper også larvene til å bygge et puppekammer der de kan forvandle seg til en puppe. Voksne og larver kommuniserer seg imellom med lyd, og minst 14 forskjellige lydytringer er identifisert. De voksne billene lager lyd bed å gni bakkroppen mot vingene, larvene ved å gni det bakre beinparet mot hoftene til det midtre beinparet.