Pedagogikk
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Pedagogikk omfatter alt som har med undervisning og oppdragelse, læring og utvikling å gjøre. Som fag har pedagogikk både en teoretisk og praktisk side. Teoretisk dreier det seg om å beskrive og drøfte oppdragelse og undervisning og belyse forholdet mellom disse virksomhetene og individ, samfunn og kultur. Praktisk dreier det seg om gjennom ulike undervisnings- og oppdragelsestiltak å legge til rette for læringsprosesser for tilegnelse av kunnskaper og ferdigheter, holdninger, normer og verdier og for utvikling av de ulike sider ved menneskets personlighet.
Forholdet mellom teori og praksis i pedagogikken kan enklest uttrykkes slik at den primære hensikten med det teoretiske arbeidet er å bidra til en mer reflektert og forbedret praksis.
Mot slutten av 1800-tallet løsrev pedagogikken seg fra avhengighetsforholdet til teologi og filosofi og etablerte seg etter hvert som en egen vitenskapelig disiplin. I dag er pedagogikk som vitenskap både deskriptiv, årsaksforklarende og normativ.
Som fag og studium deles pedagogikken gjerne inn i ulike pedagogiske disipliner eller forskningsområder. Noen av disse er vokst fram gjennom kontakten med andre vitenskaper. Det gjelder disipliner som pedagogisk psykologi, pedagogisk sosiologi, pedagogisk filosofi og historisk pedagogikk. Andre disipliner har en mer umiddelbar tilknytning til den pedagogiske situasjonen, slik som didaktikk (undervisningsteori) og oppdragelsesteori, der en forsøker å analysere og systematisere den pedagogiske virkelighet med sikte på å utvikle prinsipper og retningslinjer for den pedagogiske praksis. De ulike pedagogiske disiplinene har imidlertid stor berøringsflater med hverandre på den måten at det samme problemet ofte blir betraktet fra forskjellige synsvinkler, alt etter i hvilken disiplin problemet blir tatt opp.
