Perlebiller

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Perlebiller
mangler bilde
Vitenskapelig(e) navn:	Scydmaenidae
Norsk(e) navn:	perlebiller
Hører til:	Polyphaga, biller, insekter
Antall arter:	ca. 1200, 26 funnet i Norge
Habitat:
Utbredelse:	alle verdensdeler bortsett fra Antarktis
Delgrupper:

Perlebiller (Scydmaenidae) er en gruppe av små biller. De er rovdyr som har spesialisert seg på midd. Mange av artene kan ligne på små maur. Det er funnet 26 arter i Norge.

[rediger] Utseende

Knøttsmå til små biller (0,5 - 3,5 mm), som oftest forholdsvis slanke og blanke, nakne eller med oppstående hår. Hodet er lite og mer eller mindre rundt, og skilt fra brystet med en tydelig "hals". Fasettøynene er små og utstående med ganske få fasetter, noen arter mangler fasettøyne. Antennene er ganske lange og kraftige, trådformede eller svakt kølleformede, og består av 11 ledd. Palpene er ofte forholdsvis lange og kølleformede. Brystskjoldet (pronotum) er vanligvis omtrent så langt som bredt og mye smalere enn dekkvingene. Ofte har det en tverr-rekke av dype groper nær roten. Dekkvingene dekker vanligvis hele bakkroppen. De er ofte ovale på form og bredest omkring midten. Hos mange arter har de noen dype groper ved roten. Beina er forholdsvis lange med fortykkede lår, ellers slanke. Fremlåret er ofte kledt med "sugekopper" som hjelper dem holde fast på byttet. Føttene er fem-leddete. Bilde: [1]

[rediger] Levevis

Perlebillene er rovdyr som stort sett lever av midd, spesielt pansermidd (Oribatida). Disse har et meget hardt skall og perlebillene har organer på frambeina for å holde byttet fast, og munndeler som passer til å borre eller sage seg gjennom middenes skall. Billene er ganske vanlige på litt fuktige steder, som i løvstrø, under steiner og i råtten, død ved. En god del arter lever i maur- eller termitt-tuer.

[rediger] Systematisk inndeling / norske arter

Ordenen Biller, Coleoptera
- Underordenen Polyphaga
  - Overfamilien "Åtsel- og rovbiller", Staphylinoidea
    - Familien Perlebiller, Scydmaenidae
      - Slekten Euthiconus Reitter, 1882
        
        Euthiconus conicicollis (Fairmaire & Laboulbéne, 1855)
      - Slekten Eutheia Stephens, 1830
        
        Eutheia plicata (Gyllenhal, 1813)
        
        Eutheia linearis Mulsant, 1861
        
        Eutheia scydmaenoides Stephens, 1830
      - Slekten Nevraphes Thomson, 1859
        
        Nevraphes elongatulus (Müller & Kunze, 1822)
        
        Nevraphes angulatus (Müller & Kunze, 1822)
        
        Nevraphes ruthenus Machulka, 1926
        
        Nevraphes plicicollis Reiiter, 1879
        
        Nevraphes coronatus J.Sahlberg, 1881
      - Slekten Scydmoraphes Reitter, 1891
        
        Scydmoraphes helvolus (Schaum, 1844)
        
        Scydmoraphes minutus (Chaudoir, 1845)
      - Slekten Stenichnus Thomson, 1859
        
        Stenichnus scutellaris (Müller & Kunze, 1822)
        
        Stenichnus godarti (Latreille, 1806)
        
        Stenichnus collaris (Müller & Kunze, 1822)
        
        Stenichnus bicolor (Denny, 1825)
      - Slekten Microscydmus Saulcy & Croissandeau, 1893
        
        Microscydmus nanus (Schaum, 1844)
        
        Microscydmus minimus (Chaudoir, 1845)
      - Slekten Euconnus Thomson, 1859
        
        Euconnus claviger (Müller & Kunze, 1822)
        
        Euconnus pragensis (Machulka, 1923)
        
        Euconnus maklinii (Mannerheim, 1844)
        
        Euconnus wetterhallii (Gyllenhal, 1813)
        
        Euconnus hirticollis (Illiger, 1798)
        
        Euconnus fimetarius (Chaudoir, 1845)
      - Slekten Scydmaenus Latreille, 1802
        
        Scydmaenus tarsatus Müller & Kunze, 1822
        
        Scydmaenus rufus Müller & Kunze, 1822
        
        Scydmaenus hellwigii (Herbst, 1792)