Petersplassen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Petersplassen er den store plassen foran Peterskirken i Vatikanet. Den fikk sin utforming hovedsakelig av Gian Lorenzo Bernini (1598–1680).
Plassen er avgrenset av Peterskirken i den ene enden og en gate i den andre. På sidene er den innrammet av Berninis kolonnader, som er tegnet slik at de strekker seg som armer fra kirken og omfavner plassen.
Midt på plassen står en obelisk, som opprinnelig ble ført fra Egypt av keiser Caligula. Den prydet Caligulas og Neros stadion, hvor apostelen Peter led martyrdøden. Den opprinnelige plasseringen var på Protomartyrenes plass bak Vatikanets murer, på et sted som nå er merket med en bronseplakett. Pave Sixtus V fikk den flyttet 10. september 1586. Domenico Fontana fikk ansvaret for arbeidet, og brukte 900 menn og 50 hester for å flytte og gjenreise den. Paven hadde beordret at det skulle være totalt taleforbud under arbeidet, for at ingen skulle miste konsentrasjonen. Men da en tidligere sjømann så at kablene var i ferd med å bli overopphetet ropte han «Vann på tauene!». Ved å driste seg til å bryte en direkte ordre fra paven reddet han obelisken, ettersom tauene ellers ville røket. Paven lot ham få velge et privilegium, og mannen ba om at hans familiegård måtte få levere palmegrener til feiringen av Palmesøndag i Peterskirken, noe som ble innvilget så lenge gården var i denne familiens eie. I kulen på toppen ligger en splint av Det sanne kors.
Det står to fontener på plassen, som blir forsynt med vann fra Braccianosjøen via en akvedukt bygget av pave Paul V. Den på høyre side (når man er vendt mot kirken) er den eldste, og ble tegnet av Maderno i 1612. Denne er smykket med Paul Vs våpenskjold. Den andre ble lagt i 1675 for å gi plassen bedre balanse, og er smykket med Klemens Xs våpen.
