Philippe Petain
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Henri Philippe Benoni Omer Joseph Pétain (født 24. april 1856 i Cauchy-à-la-Tour, département Pas-de-Calais, Frankrike; død 23. juli 1951 på Île d'Yeu, Frankrike) var en fransk general, deretter marskalk. Han oppnådde stor berømmelse som feltherre under første verdenskrig. Da Frankrikes krigslykke var dalende etter Tysklands invasjon i landet, ble Petain utnevnt til president. Idet Tyskland lå an til å okkupere hele Frankrike, inngikk han en våpenhvileavtale med krigsmotstanderen. 2/3 av Frankrike ble i henhold til avtalen okkupert av Tyskland, mens Petain fikk tittelen statssjef i den uokkuperte delen av landet, som ble styrt fra Vichy. Grunnet hans og Vichy-regimets tette samarbeid med Naz-Tyskland ble han i 1945 stilt for retten for landsforræderi. Han ble dømt til døden, men president Charles de Gaulle omgjorde dommen til livsvarig fengsel. Petain ble holdt i fangenskap på en avsidesliggende øy, frem til han døde seks år senere, i en alder av 95.
