Prinkipo
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Prinkipo er den største av de ni øyene som utgjør Prinseøyene øst i Marmarahavet, tett ved Istanbul. Det tyrkiske navnet er Büyüd Ada (Den store øya); navnet Prinkipo er gresk. Utenfor Tyrkia er det det greske navnet som er kjent og benyttet, ettersom øya er godt kjent fra bysantinsk historie.
Det lå flere gresk-ortodokse klostre på Prinkipo og de omliggende øyene, og mange er de hellige munker og nonner som holdt til der. Mange er også de ofte svært lite hellige som ble tvangsinternert - tvunget til å avslutte sine liv i ordenslivet - etter maktskifter i Østromerriket.
Et nonnekloster på øya var forvisningssted for de bysantinske keiserinner Irene, Eufrosyna, Zoë og Anna Dalassena. Det er nettopp denne serien av fyrster (prinser) som gav øya sitt greske navn.
Senere ble også medlemmer av den ottomanske sultanslekt til tider sendt i eksil til øya. Og etter sin deportasjon fra Sovjetunionen i februar 1929 oppholdt Lev Trotskij seg fire år på Büyük Ada/Prinkipo.
På 1800-tallet ble øyene et populært feriested for Istanbuls rike, og viktorianske hytter og hus er fremdeles å skue på hovedøya Prinkipo.
I Norge er det mange som vil assosiere til «UKA» ved Studentersamfundet i Trondheim for 1969. «Samfundet»s årvisse ukerevy ble det året oppkalt etter øya i Marmarahavet.
