Prisme (geometri)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Et geometrisk prisme er en romfigur. Prismet blir bestemt av en mangekant (polygon) som markerer grunnflaten, og et linjestykke som markerer høyden. Grunnflaten bestemmer navnet til prismet, og det fins en identisk flate på toppen av prismet. Grunnflaten og toppflaten i et prisme kalles endeflater. De flatene som ligger mellom endeflatene i et prisme kalles for sideflater, og de har form som parallellogram

Dersom sideflatene står vinkelrett på endeflatene, kaller vi prismet for et rettvinklet prisme. I motsatt fall har vi et skjevt prisme.

Glassprismer og de matematiske forhold med lysbrytning og helningsvinkler i prismer som ikke er likesidet er viktig del av optikken og brukes blant annet ved framstilling av prismekikkerter og brilleglass.

[rediger] Uniforme prismer

Noen uniforme prismer:

[rediger] Eksterne lenker

• matematikk.net - Prisme

Denne matematikkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den. En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.