Psykedelisk krise
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En psykedelisk krise (på folkemunne kjent som en bad trip) er en urovekkende og skremmende opplevelse knyttet til bruk av hallusinogene stoffer slik som LSD, meskalin, DXM eller psilocybin. Slike effekter blir ikke sett på som truende eller negative i det terapeutisk miljøet og har potensialet i seg til å være sterkt fordelaktige for brukeren når de får sin adekvate forløsning. De har blitt tilregnet brukerens uerfarenhet eller uansvarlighet, mangel på forberedelse og omgivelse for trippen eller uforløste psykologiske spenninger som blir utløst i løpet av opplevelsen.[1]
Det er blitt foreslått at slike kriser bør håndteres, som et minimum, ved å forhindre at individet påfører seg selv eller andre skader ved ethvert påkrevd tiltak opp til og med fysisk tilbakeholdelse, tilretteleggelse av et trygt og komfortabelt område for ham eller henne og ved å overvåke ham eller henne helt til alle virkninger av stoffet fullstendig har sluppet taket.
Innhold |
[rediger] Aspekter
Et mangfold av reaksjoner kan forekomme i løpet av en psykedelisk krise. Brukere kan oppleve mange generelle typer av frykt. Noen brukere kan slynges inn i panikkanfall, en hemmende reaksjon der man overveldes av ekstrem frykt.[2] En bruker kan bli overveldet av det bruddet i kontaktbarhet som mange psykedeliske stoffer gir og frykte at han eller hun blir gal eller aldri vil komme tilbake til virkeligheten. Dette kan få brukeren til å synke ned i dyp depresjon. Andre reaksjoner inkluderer en forsterking av navnløse fryktopplevelser; det vil si fryktopplevelser som mangler grunnlag og vanligvis ikke oppleves i normal sinnstilstand.
Brukere kan utvise atferd som tyder på at de selv eller andre rundt dem blir påført skade.[3] Denne skadingen kan ytre seg som selvmordskontemplering eller til og med selvmordsforsøk. På grunn av den forstørring av emosjoner som mange psykedeliske stoffer forårsaker, kan død eller tanker om død lede til skadelige reaksjoner hos enkelte brukere. Brukere kan tro at deres død er like forestående eller at universet selv holder på å kollapse.[3] Raskt aksellerende aldring hos andre mennesker kan oppleves, noe som kan gi ytterligere impulser til de forannevnte fryktopplevelser.
Noen brukere kan oppleve forvirring. Den normale oppfatningen av tid, rom og person kan endres i betydelig grad, noe som kan lede til frykt. Noen kan forverre sin tilstand ved å forsøke å kjempe mot den psykedeliske opplevelsen etter at denne har begynt. Det kan være vrangforestillinger om insekter som kryper på og inn i en selv eller om å være i skitne steder slik som kloakker.
[rediger] Opplevelsens uforutsigbarhet
Virkningene av psykedeliske midler varierer sterkt fra et individ til et annet, og fra en opplevelse til den neste. Enkelte ganger glemmer individer som er påvirket av slike midler at de har tatt dem, og tror da at den sterkt forvrengte verden som oppfattes er virkelig og vil forbli hos dem for alltid. I tilfeller hvor individet ikke kan tilbys sikkerhet, kan sykehusinnleggelse være nyttig, selv om verdien av en slik praksis overfor personer som ikke er mentalt syke bestrides av tilhengere av utforskning eller rekreasjonell bruk av psykoaktive forbindelser. Psykose kan forsterkes hos individer som allerede lider av denne tilstanden.
[rediger] Intervensjon
Generelt kan en person som opplever en psykedelisk krise hjelpes til enten å oppløse episoden, omgå den, eller dersom dette ikke lykkes, å avbryte opplevelsen.
[rediger] Psykologisk
Erfarne individer som fungerer som «trip–sitter» kan bistå personen som tar trippen med å bryte seg ut av sin tilstand hvis denne er innelåst i en uutholdelig mental tilstand. Trip–sittere med mindre erfaring kan, hvis de har tripperens tillit, forsøk å «snakke ned» en person som har en vanskelig trip. Man må danne seg en opplevelse av hvor forvrengt eller frakoblet personen er, og deretter prøve å minne vedkommende om at de tok et stoff og at de følelsene de opplever er et resultat av stoffet, og at de etter hvert vil forsvinne. Det er også svært viktig å snakke rolig til individet og ikke bli stresset av personens atferd, da dette bare vil forsterke de mest negative sidene av hva det enn er dennes sinn bearbeider i løpet av trippen.
[rediger] Medisinsk
Medisinsk behandling består av støttende terapi og begrensning av eksterne stimuli. I noen tilfeller benyttes sedering når det er behov for å kontrollere selvskadende atferd, eller når hypertermi forekommer. Valium er det vanligst benyttede beroligende midlet for slik behandling, men andre benzodiazepiner slik som lorazepam er også effektive. Det skal bemerkes at slike beroligende midler kun vil redusere frykt og angst, men vil ikke dempe hallusinasjonene. I alvorlige tilfeller kan antipsykotiske midler slik som haloperidol redusere eller stoppe hallusinasjonene, men denne behandlingen er kun virkningsfull mot de såkalte «klassiske» hallusinogene (LSD, psilocybin og meskalin, blant andre). Antipsykotika er ikke effektive overfor dissosiativer slik som PCP og ketamin og skal ikke benyttes hvis disse stoffene er involvert. I følge Timothy Leary er en enkel midlertidig hjelp mot en bad trip sukker (i form av sukkertøy, appelsiner et cetera), ettersom kriser ofte skyldes at folk glemmer å spise og opplever hyperbevissthet av lavt blodsukker.
[rediger] Potensielle årsaker
I følge Timothy Leary kan en krise resultere fra feil omgivelser og setting, og han rådet brukere av psykedeliske stoffer til å forsikre seg om at de var komfortable før de inntok stoffene. Leary hevdet at hyppigheten av besværlige tripper var sterkt overdrevet av anekdoter grunnet usanne fabrikasjoner i populærpressen, og det faktiske forholdet var 1 av 1000.
Psykologen R.D. Laing mente at psykedeliske kriser og andre slike ekstreme opplevelser, det være seg stoffindusert eller ei, ikke nødvendigvis var kunstige skrekkopplevelser som skulle undertrykkes, men heller tegn på indre konflikt og anledninger til selv-helbredelse. Dess større smerte og patos i en opplevelse, jo mer om å gjøre er det å utforske og forløse den, heller enn å forsøke å dekke den til eller avvise den.
Likeledes foreslo Stanislav Grof at lidelsesfulle og vanskelige opplevelser under en trip var resultat av at sinnet gjenopplever erfaringer knyttet sammen med fødsel, og at opplevelser av innesperring, eskatologisk terror og lidelse langt utover noe man kan forestille seg i en normal tilstand ofte løser seg opp i følelsesmessige, intellektuelle og åndelige gjennombrudd, dersom de forløper uavbrutt til fullendelse. Utfra dette perspektivet vil det å avbryte en bad trip – selv om dette i begynnelsen fortoner seg nyttig – kunne fange tripperen i uforløste psykologiske tilstander.
[rediger] Virkning av cannabis
Selv om cannabis i enkelte tilfeller kan føre til panikktilstander, forårsaker det ikke «bad trips» på egenhånd. Disse er bare angstanfall som leder den uerfarne brukeren til en forvirret tilstand. Ganske enkelt å snakke ned personen og muligens få dem til å spise vil være tilstrekkelig ved disse angstanfallene. Imidlertid vil cannabis fordi det ved å indusere angstanfall kunne utløse en virkelig krise, og det bør derfor ikke anvendes når man er under påvirkning av et hallusinogen. Dette gjelder særlig under vanskelige øyeblikk der det istedenfor å roe ned mer trolig vil forverre forvirring, panikk og paranoia. Tidligere mentalsykdom kan være en katalysator for angst ved bruk av cannabis.
Den variant av cannabis som er kjent for å føre til høyt angstnivå og panikkanfall er Cannabis Sativa, som gir brukeren en oppløftende, energiladet rus. Cannabis Indica er kjent for å redusere angst og virke beroligende, ta ned «høy»-opplevelsen. Se også avsnittet potensielle årsaker for mer informasjon.
[rediger] Se også
- Psykedelisk psykoterapi
- Psykonaut
- Rekreasjonell stoffbruk
- Psykedelika, dissosiativer og delirfremkallende stoffer
- Ansvarlig stoffbruk
- Tunge og lette narkotika
- Endrede bevissthetstilstander
- Klardrøm
- Sansedeprivasjon
- Ut–av–kroppen-opplevelse
- Overdose
[rediger] Referanser
- ^ Stanislav Grof, LSD Psychotherapy; passim
- ^ The Good Drugs Guide. Avoiding Bad Trips – Essential Info. (2006). Besøkt 21. desember 2006.
- ^ a b Erowid. Erowid Psychoactive Vaults – Psychedelic Crisis FAQ. (2006). Besøkt 21. desember 2006.
[rediger] Eksterne lenker
(alle på engelsk)
