Quisling
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Quisling (også skrevet Qvisling, Quislin og Quislinus) er en gammel norsk Telemarksslekt som kan føres tilbake til den danske presten Laurits Ibsøn Quislinus, som kom til Christiania som slottsprest i slutten av 1600-årene. Navnet er en latinisering av Kvislemark som ligger på sør på Sjælland. Slekten er særlig knyttet til Fyresdal i Telemark, og dens medlemmer har gjennom mange hundre år vært prester, offiserer og gårdbrukere. Kjente medlemmer inkluderer prosten og forfatteren Jon Lauritz Qvisling og offiseren og politikeren Vidkun Quisling.
Leddet «kvisle» i ordet kvislemark skal henge sammen med «todelt (elv)».
[rediger] Quisling som skjellsord
Under og etter andre verdenskrig gjorde den nazistiske ministerpresidenten Vidkun Quisling ordet «quisling» verdenskjent. Ordet ble synonymt med «sviker» og «forræder» i mange europeiske språk. Særlig betegner det en person som samarbeider med en okkupasjonsmakt, gjerne i en marionetteregjering. Avisen The Times brukte Quisling i betydningen «landsforræder» første gang 19. april 1940 og fikk følge av Daily Mail fire dager senere. Via British Broadcasting Corporation (BBC) ble uttrykket spredt utover verden.
Ordet «quisling» ble under krigen også brukt som skjellsord om folk som var medlemmer av Nasjonal Samling (NS), eller som på annet vis samarbeidet med okkupasjonsmakten. En som var «god nordmann» kunne bli kalt en «jøssing». I 1940–41 ble den negative betydningen av ordet forsøkt snudd, og ordet ble forsøkt brukt som hedersbetegnelse av NS selv. Blant annet brukte forsyningsminister Albert Viljam Hagelin begrepet under en tale i Colosseum kino i Oslo i mars 1941: «Ja, jeg er en quisling, og jeg er stolt over å være en quisling!». Forsøket mislyktes.
29. januar 1944 hadde Göteborgs Handels- och Sjöfartstidning en karikaturtegning av Quisling på trykk, utført av den norske avistegneren Ragnvald Blix. Tegningen, som senere er blitt klassisk, viser Quisling på vei til audiens hos Hitler. Quisling strekker ut armen til nazihilsen og sier: «Jeg er Quisling», hvorpå vaktsoldaten svarer: «Og navnet?». Tegningen bidro etter krigen til å forsterke begrepet quisling som ensbetydende med forræder.
En «quisling» kunne på folkemunne dessuten bety en tokroneseddel. Det ble sagt at det gikk to uslinger på en quisling. En «usling» var da en enkroneseddel.
