Ragnar Skancke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ragnar Sigvald Skancke (født 1890 på Ås, henrettet 28. august 1948 i Oslo) var en norsk ingeniør, professor i svakstrømsteknikk ved NTH og politiker (NS). Han var også medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi.
[rediger] Liv og arbeid
Skancke var født på Ås, og markerte seg som en pioner i radarforskningen. Han meldte seg inn i NS allerede i 1933. Ved 200-årsjubileet i Göttingen i 1937, hvor Skancke representerte Universitetet i Oslo sammen med professor Birger Meidell, og rektor ved Universitetet i Oslo, Didrik Arup Seip, var den tradisjonelle akademiske prosesjon dominert av marsjerende studenter i SS-uniform og hakekorsfaner. Dette var et viktig nazistisk propagandashow hvor akademikere fra hele Europa deltok. Universitetene Oxford og Cambridge nektet imidlertid å være med.
[rediger] Politisk virksomhet under krigen
Skancke var utnevnt til arbeidsminister i Vidkun Quislings 9. april 1940-regjering, kommissarisk statsråd og kirke- og undervisningsminister i Quislings nasjonale regjering (1942–45) under Andre verdenskrig. Et vendepunkt er den 11. september 1941 da statsråd Skancke innkalte alle ansatte og studenter til et tvungent møte. Han ville gi «friheten og sannheten» ved universitetet bedre vilkår, og understreket sitt budskap ved hjelp av væpnede tyske soldater. På dette møtet ble rektor og Kollegiet avsatt. Ikke lenge etter ble også studentenes representanter kastet.
Han var blant Quislings mest trofaste støttespillere, og gikk meget langt for å ensrette statskirken og undervisningsvesenet. Men det var ikke Skancke som tok initiativet til å deportere lærerne til Finnmark. Han var dessuten også uenig i deportasjonen.
[rediger] Landssviksoppgjøret og dom
Skancke ble overraskende den 21. mai 1946 enstemmig dømt til døden for landssvik. Etter at Høyesterett den 27. mars 1947 opprettholdt dødsdommen forsøkte Skancke å få saken gjenopptatt. Det ble fremlagt mange nye bevis, og nye vitneforklaringer ble opptatt. Under dette arbeidet med ble en avskrift av kapitulasjonsavtalen av 10. juni 1940 dokumentert i rettsoppgjøret for første gang. Mens dette pågikk, endret klimaet i rettsoppgjøret seg betraktelig og det ble reist sterke krav benådningskrav, bl.a. i opprop undertegnet av mange prester og lærere. Men alle søknader om benådning ble avslått.
Av de ledende NS-medlemmene var det bortsett fra han kun Vidkun Quisling og en annen NS-leder, Albert Viljam Hagelin, som ble dømt og henrettet ved skyting. I ettertid ble disse dommene kontroversielle, siden dødsstraff av eksilregjeringen ble gjeninnført i det norske rettssystemet mot slutten av krigen for å ta seg av etterkrigsrettssakene. Skancke ble, som den siste i det norske rettsoppgjøret, henrettet på Akershus festning 28. august 1948, 58 år gammel.
Tillegg:
Avskrift av Ragnar Skanckes siste brev til vennene - brevet er datert 27.august 1948.
Kjære A...!
Da vi skiltes idag,så trodde vel ingen av oss at dette skulle skje. Og allikevel har jeg lenge vært forberedt på at det kunne skje. Jeg tror på en styrelse i alt og også dette har en mening.
Alt hva vi i denne lange tiden har snakket om og drømt om, vil nok komme tilå skje. Jeg har vært tro mot min overbevisning - jeg kunne ikke svikte den, og jeg håper og tror at mit liv ikke har vært forgjeves. Historiens dom er ikke alltid samtidens dom.
Så sender jeg deg og Sundlo og Dahlen og alle de andre gode venner en sisste hjertelig hilsen med takk for alt. Dahlen må hilse alle venner i Trøndelag på det hjerteligste. I mine sisste timer er dere alle sammen i mine tanker og jeg ber Gud velsigne dere. En særlig takk til deg kjære A... for ditt gode vennskap og hjertelag.
Og så ønsker jeg dere - kjære venner - alt godt i framtiden.''
En sisste hjertelig hilsen fra R. Skancke (sign.)
