Ragnhild Magerøy
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ragnhild Magerøy (født 9. juli 1920) er en norsk forfatter, bosatt i Tønsberg.
Magerøy debuterte litterært i 1957 med romanen Gunhild, og har senere utgitt en rekke romaner. Hun har også skrevet noveller, dikt og essays.
I 1975 ble hun tildelt Doblougprisen.
[rediger] Bibliografi
- Gunhild – roman (1957)
- Forbannet kvinne – roman (1958)
- Kjærligheten spør ikke – roman (1960)
- Lengsel, men ingen vinge – roman (1962)
- Dronning uten rike – roman (1966)
- Mens nornene spinner – roman (1969)
- Himmelen er gul – roman (1970)
- Nikolas – roman (1972)
- Kvassere enn sverdet – roman (1974)
- Baglerbispen – roman (1976)
- Du – dikt (1977)
- De som dro Sudr – roman (1979)
- Den lange vandringen – roman (1980)
- Jorsal – roman (1982)
- Miriams kilde – noveller (1985)
- Risens hjerte og andre fortellinger – fortellinger (1987)
- Spotlight på sagaen – essays (1991)
- Den hvite steinen – roman (1995)
- Hallfrid – roman (1997)
- Vesterhavs – essays (1999)
- Tusmørkefabler og sannferdige eventyr – essays (2003)
[rediger] Priser og utmerkelser
Forrige vinner: Jens Bjørneboe |
Norsk vinner av Doblougprisen (1975)
|
Neste vinner: Sigbjørn Hølmebakk |