Jens Bjørneboe
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jens Ingvald Bjørneboe (født 9. oktober 1920 i Kristiansand, død 9. mai 1976 på Veierland i Nøtterøy kommune), var en norsk forfatter som skrev en rekke romaner med sterkt samfunnskritisk innhold. Han skrev også dikt, skuespill og essays. Mange av hans verker er oversatt til andre språk, blant annet engelsk og tysk, og han er blitt kjent for en større lesekrets utenfor Norge. I hans verker gikk han blant annet til angrep på skolevesen, rettsvesen og fengselsvesen. Bjørneboe var også en aktiv riksmålsmann. Han ble dømt for å ha utgitt den angitt usederlige romanen Uten en tråd i 1967, som senere ble frigitt. På fritiden drev han med astrologi. Han var fetter av André Bjerke.
Innhold |
[rediger] Jens Bjørneboes liv
[rediger] Tidlige år
Foreldrene til Jens var Ingvald og Anna Marie Bjørneboe, slekten hadde en lang rekke med skipsoffiserer og derfor gikk også Jens til sjøs da han ble eldre. Faren var både reder og belgisk konsul og hadde en fin økonomisk situasjon i forhold til mange andre. Bjørneboe hadde ingen fin barndom, og var både psykisk og fysisk nedbrutt. Han holdt nesten på å dø av en lungebetennelse han fikk, og han måtte holde sengen i flere år.
 |
En stillhet brutt av sprøde timeslag Omkring meg og i verden Jeg fornemmer fra gatesneen andre barnestemmer Og jeg har vært syk en måned og en dag |
 |
| Jens Bjørneboe | ||
Allerede som trettenåring prøvde han å henge seg. Dette lyktes ikke fordi grenen eller tauet han skulle bruke røk da han hoppet. Han begynte å drikke alkohol da han var tolv år gammel, og når foreldrene reiste vekk kunne han ha et enormt vinforbruk - og så drikke like mye dagen derpå for å ”reparere”. Det var også episoder der han drakk farens etterbarberingsvann.
Bjørneboe hadde en bror hjemme også. En gang fortalte broren Bjørneboe om Wilhelm Tell og broren hans fikk lyst til å prøve den samme bragden som Tell hadde utført. Så de plasserte et egg på hodet til Bjørneboe, og broren hans skjøt pilen. Jens kjente noe renne nedover hodet, egget. Dette sier noe om karakteren til Bjørneboe.
Han fikk tidlig en interesse for klassisk litteratur, og som femtenåring hadde han lest det meste av Nietzsches bøker. Da Bjørneboe ble femten leste han ”Myrsoldater” av Langhoff. Denne boken fikk mye å si for hans senere dikting. Boken handler om sannheten bak de tyske konsentrasjonsleirene, og Bjørneboe sa selv at han aldri ble helt den samme etter at han hadde lest den. Han sa selv at mens han leste den formørket solen seg og alt ble mørkt. Da han ble eldre, reiste han til Tyskland. Der møtte han en gammel mann. Bjørneboe fortalte han om dette barndomsminnet om en bok. Mannen så lenge taust på han, før han sa: ”Ich bin Langhoff. Det var jeg som skrev boken”.
[rediger] 2. verdenskrig
Rett før andre verdenskrig i 1939, døde faren. Hans siste ord til sønnen skal visstnok være: «Du er en grei gutt Jens, men hva skal det bli av deg?» Bjørneboe og moren reiste på ferie rundt i Europa etter farens død. De reiste også til Tyskland hvor Bjørneboe fikk se nazistenes Tyskland på nært hold. Da han kom hjem, fullførte han endelig artium i 1940, og han ble maler. Han måtte nokså raskt reise videre til Sverige i 1943 for å slippe unna tvangsarbeid i Norge. Dette skyldes en episode med en jente. Han prøvde å få flyktningsstatus, men fikk bare studentstatus på grunn av hendelsene i hjemlandet. Denne situasjonen er gjengitt nokså nøyaktig i boken Jonas.
I Sverige møtte han den tyskjødiske maleren Lisel Funk. Av henne lærte Bjørneboe mye om den tysk kulturen og det endte med at han giftet seg med henne. Bjørneboe følte alltid at han ikke fikk ut det han ville gjennom å male, så fikk han den briljante idéen å skrive i stedet.
Han gikk hjem, satte seg ned og skrev hele natten. Neste morgen gikk han til fetteren André Bjerke som straks trykket diktene han hadde skrevet i bladet sitt. Han begynte å skrive mer, og i 1951 hadde han en ferdig diktsamling, men han slet en stund med å få gitt den ut. Da det først gikk i boks, ble boken en kjempesuksess. Hans største inspirasjon og forbilde når det gjaldt dikting var Rilke. Like etter skrev han Hertug Hans. Denne boken fikk han problemer med å få gitt ut. Derfor måtte han vente til etter at han hadde blitt en populær forfatter før noen hadde mot til å gi den ut. Dette skyldtes dens symboler tilknyttet andre verdenskrig.
[rediger] Fra maler til forfatter
Det tok imidlertid lang tid før han fikk ut sitt første skriftlige verk Dikt i 1951. Samtidig foregikk store forandringer i livet hans. Han fikk en fast stilling på steinerskolen i Oslo. Han elsket barn, og barn elsket ham. Steinerskolens undervisningsopplegg stemte overens med Bjørneboes oppfatninger, og han fikk stor inspirasjon til romanen Jonas (1955) som var et klart angrep på den offentlige skolen, og et forsvar for steinerskolene og det humanistiske menneskesynet de representerte.
[rediger] Alkoholmisbruk og konflikt med rettssamfunnet
De syv årene han jobbet på steinerskolen tærte mye på ham ettersom lønnen var lav og arbeidet hardt og tungt. Det ble for vanskelig for ham. Han hadde ingen fritid og ble ganske enkelt utbrent. Da fant Bjørneboe seg flaska, og alkoholen skulle gradvis følge ham og øke sin innflytelse med årene. Til slutt ble det for mye, og han måtte slutte i lærerjobben, men han mintes årene på skolen med glede. Han skrev da Under en hårdere himmel som er et kraftig angrep på landssvikoppgjøret etter 2. verdenskrig, som han mente var meningsløst hardt. Denne boken ble den første av mange bøker som angrep rettsvesenet på samme grunnlag, og den vakte enorm oppsikt. Bjørneboe ble angrepet fra alle kanter, og i ren desperasjon flyktet han til utlandet. Han tilbrakte mye av tiden i Italia og var svært skuffet over Norge og det norske samfunnet. Da han kom tilbake til Norge noen år senere måtte han sone fengselstraff for en dom for fyllekjøring. Dette gjorde ham bare enda mer irritert over fengselsvesenet, og det foregikk store debatter. Dette resulterte i at Bjørneboe skrev boken Den onde hyrde, hvor hyrden er fengselsvesenet.
[rediger] Roligere tid med kone nummer to
I 1959 møtte Jens Bjørneboe den unge skuespillerinnen Tone Tveteraas som han giftet seg med. De flyttet sammen til Enebakk og fikk flere barn sammen. Der skrev han boken Drømmen og hjulet (1964), som var inspirert av livet til forfatterinnen Ragnhild Jølsen. Ragnhild Jølsen lignet Bjørneboe på flere måter, med flere dype anfall av depresjoner. Begge reagerte på urettferdighet og nød. Disse årene i Enebakk var relativt rolige sett fra Jens Bjørneboes side.
[rediger] Uten en tråd
I denne perioden skrev han romanen Uten en tråd (1966). Denne boken førte «selvfølgelig» til enda en rettssak, som hadde som resultat at Bjørneboe ble dømt for å ha skrevet en bok med pornografisk innhold. Han uttalte i den forbindelse at det var domstolene som avgjorde bøkers litterære verdi i Norge men takket rettsvesenet for den offentlige reklamen.
[rediger] Bjørneboes senere forfatterskap
I løpet av de neste årene skrev han mange skuespill, som Semmelweis (1968). Så begynte han på serien om bestialitetens historie, med Frihetens øyeblikk som første bok og Kruttårnet som andre. Disse betydde mye for Bjørneboe og kostet ham mye. Alkoholforbruket var høyere enn noen gang. Bøkene var intense angrep på menneskeheten, og Bjørneboe følte at han måtte gi alt i disse bøkene. Han reiste så til Nord-Afrika, hvor han skrev Stillheten som var den siste boken i serien. Å bli ferdig med denne triologien var en stor lettelse for ham siden temaet hadde tynget samvittigheten hans i 25 år.
[rediger] Depresjon og selvmord
Han arbeidet hardt med trilogien kalt «Bestialitetens historie» som består av bøkene:
- Stillheten
- Kruttårnet
- Frihetens øyeblikk
Han brukte hele 25 år på å få skrevet disse bøkene ferdig, og det tok hardt psykisk på ham. Han måtte lide seg gjennom hver setning. Disse bøkene er et angrep på menneskeheten. Bjørneboe hadde ingen tro på mennesket og det gode i mennesket som noen sier. Han gjorde narr av de gamle tanker fra revolusjonen om frihet, likhet og brorskap.
I 1974 skrev han ferdig den siste boken sin, «Haiene». Et år etter at denne boken var ferdig, kjøpte han et hus på øya Veierland. Han hadde nå en fryktelig svekket allmennhelse, og han tok sitt eget liv på Veierland den 9. mai 1976.
[rediger] Bjørneboe som romanfigur
I den homofile oppvekst- og komme-ut-romanen Villskudd med undertittelen «Sangen til Jens» av Gudmund Vindland skal Jens Bjørneboe være malen romanens person forfatteren er formet etter.
Boken som har kultstatus er en skildring av en ung manns erkjennelse av sin homofile legning, og inneholder også sterke erotiske skildringer. Hovedpersonens forhold til forfatteren (det går aldri eksplisitt fram av romanen at Bjørneboe er modellen) som i boka framstilles som en biseksuell mann, er et sentralt tema.
Bjørneboes familie forsøkte uten resultat å få boken stoppet. Jens Bjørneboe sa i 1951 at han var biseksuell.
[rediger] Se også
- Protestfestivalen - Et program i Axel Jensens, Jens Bjørneboes og Henrik Wergelands ånd
[rediger] Bibliografi
- Dikt (1951)
- Før hanen galer. Roman (1953)
- Ariadne. Dikt (1953)
- Jonas. Roman (1955)
- Under en hårdere himmel (1957)
- Den store by (1958)
- Vinter i Bellapalma. Av forfatteren Hans Berlows efterlatte papirer (1958)
- Blåmann (1959)
- Den onde hyrde. Roman (1960)
- Ti bud til en ung mann som vil frem i verden. Dikt (1963)
- Drømmen og hjulet (1964)
- Til lykke med dagen (1965)
- Uten en tråd (1966)
- Frihetens øyeblikk. Heiligenbergmanuskriptet (1966)
- Fugleelskerne (1966)
- Aske, vind og jord (1968)
- Semmelweis; Et anti-autoritært skuespill (1968)
- Norge, mitt Norge. Essays om formyndermennesket (1968)
- Uden en trævl II (1968)
- Kruttårnet (1969)
- Vi som elsket Amerika (1970)
- Amputasjon. Arena-spill i 1 akt. (1970)
- Anarkismen - I dag? (1971)
- Politi og anarki (1972)
- Hertug Hans. En novelle (1972)
- Stillheten. En antiroman og absolutt siste protokoll (1973)
- Tilfellet Torgersen. Rekonstruert av aktstykker (1973)
- Haiene (1974)
- Dongery (1976)
- Røde Emma (1976)
- Under en mykere himmel. Brev og bud fra en Steinerskole (1976)
- Lanterner (1977)
- Om Brecht (1977)
- Om teater (1978)
[rediger] Priser
- Gyldendals legat 1972
- Kritikerprisen 1973, for Stillheten
- Riksmålsforbundets litteraturpris 1974
- Doblougprisen 1974
[rediger] Litteratur om Bjørneboe og hans forfatterskap
- Laila Aase: Om Haiene av Jens Bjørneboe
- Sven Kærup Bjørneboe: Onkel Jens: et familieportrett av Jens Bjørneboe
- Inge S. Kristiansen: Jens Bjørneboe og antroposofien: en analyse av esoteriske og mytologiske motiver med hovedvekt på det sene forfatterskapet
- Elsa Kvamme: Kjære Jens, kjære Eugenio: om Jens Bjørneboe, Eugenio Barba og opprørernes teater
- Kaj Skagen: Metafysikk eller selvmord: et essay om Jens Bjørneboe og antroposofien
- Fredrik Wanderup: Jens Bjørneboe: mannen, myten og kunsten
[rediger] Eksterne lenker
| Wikiquote: Jens Bjørneboe – Sitater |
- Engelskspråklig hjemmeside om Jens bjørneboe
- www.protest.no - Protestfestivalen i Kristiansand er et program i Axel Jensens, Jens Bjørneboes og Henrik Wergelands ånd
- NRK: Lyd og video med Jens Bjørneboe
- Jens Bjørneboe i NRK Forfatter
- Jens Bjørneboe i Dagbladet Forfatter
- Jens Bjørneboe i Aftenposten Alex
- «Arven etter Bjørneboe» i Dagbladet
| Forrige vinner: Tor Obrestad |
Vinner av Gyldendals legat (1972)
|
Neste vinner: Tor Edvin Dahl |
| Forrige vinner: Paal Brekke |
Vinner av Kritikerprisen (1973)
|
Neste vinner: Edvard Hoem |
| Forrige vinner: Øivind Bolstad |
Norsk vinner av Doblougprisen (1974)
|
Neste vinner: Ragnhild Magerøy |
