Raidet på Medway
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Raidet på Medway | |
| Konflikt: andre anglo-nederlandske krig | |
 |
|
| {{{underskrift}}} | |
|---|---|
| Dato: | 9.–14. juni 1667 |
| Sted: | ved Chatham i England |
| Resultat: | Avgjørende nederlandsk seier |
| Casus belli: | {{{casus}}} |
| Territorieforandringer: | {{{territorie}}} |
| Parter | |
 De forente Nederlandene |
 England |
| Kommandanter | |
| Michiel de Ruyter |
Rupert av Rhinen, hertugen av Albemarle |
| Styrke | |
| Ca. 60 skip og 1500 marinesoldater | Flere skip, garnisoner ved Upnor og Sheerness |
| Tap | |
| 13 skip senket, 2 erobret | Ubetydelige |
| {{{notater}}}
|
|
| De anglo-nederlandske kriger |
|---|
| Første (1652-54) · Andre (1665-67) · Tredje (1672-74) · Fjerde (1780-84) |
Raidet på Medway, også kjent som slaget ved Medway eller slaget ved Chatham var et nederlandsk angrep på flere av de største skipene i Englands marine, som lå ved verftene på elven Medway utenfor Chatham i Kent, under andre anglo-nederlandske krig.
Under Michiel Adriaenszoon de Ruyter nominelle kommando bombarderte og erobret nederlenderne Sheerness. De seilte så opp Themsen til Gravesend og deretter Medway til Chatham. Ved marineverftene brant de tre større og ti mindre skip, og tauet med seg HMS «Unity» og HMS «Royal Charles»; sistnevnte erobring var spesielt ydmykende for den engelske marinen fordi det var dens fremste flaggskip.
Raidet regnes gjerne som den største nederlandske sjøkrigsseier i historien, og som det verste engelske nederlaget. Det første til at krigen sluttet kort tid etter, med gode vilkår for nederlenderne.
