Rastafaribevegelsen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rastafaribevegelsen, også kalt rastafari eller bare rasta, er en nyreligiøs bevegelse som ser på Halie Selassie I, Etiopias tidligere keiser, som Jah. Bevegelsen har opphav i kristendommen selv om likhetstrekkene idag er få. Rastaene ser på Haile Selassie som faren og sønnen i den hellige treenighet, mens de selv er ånden. Religionen var sterkt påvirket av Marcus Garveys bevegelse som arbeidet for at de svarte skulle få reise tilbake til Afrika, og enkelte rastafarianere ser på Garvey som en reinkarnasjon av Johannes Døperen.
Navnet Rastafari kommer fra Ras (Prins) Tafari Makonnen, Haile Selassies navn før han ble kronet. Bevegelsen ble populær blant svarte arbeidere og jordbrukere på Jamaica på 1930-tallet. Bevegelsen kalles noen ganger rastafarianisme, men dette blir sett på som fornærmende av mange av dens tilhengere.
Rastafaribevegelsen har blitt kjent over hele verden gjennom innvandring og interesse for reggaemusikken.
Sentralt i rastafaribevegelsen står lojaliteten til og lengten etter Sion, det forjettede land, som man tror er i Etiopia, og å ta avstand fra det moderne samfunn. Rastaer tror at Jah på dommens dag vil la de rettvise leve evig i legemlig forstand i Sion i fred, kjærlighet og harmoni. Cannabis regnes som et sakrament i rastafaribevegelsen.
