Haile Selassie I av Etiopia
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Haile Selassie I Keiser av Etiopia |
|
 |
|
| Navn: | Tafari Makonnen |
| Regjerte: | 2. april 1930 – 12. september 1974 |
| Født: | 23. juli 1892, Ejersa Goro, Harar |
| Død: | 27. august 1975 |
| Foreldre: | Makonnen Woldemikael Gudessa og Yeshimebet Ali |
| Ektefelle(r): | Menen Asfaw |
| Barn: | Syv |
Hans Keiserlige Majestet Haile Selassie I (født 23. juli 1892 og gitt navnet Lij Tafari Makonnen i Ejersa Goro, Harar, død 27. august 1975) var Etiopias keiser fra 2. april 1930 til han ble avsatt ved et marxistisk kupp 12. september 1974. I perioden 1936–1941 var han i eksil på grunn av en italiensk invasjon.
Haile Selassie ble kronet til konge i 1928 av keiserinne Zewditu, for å tilfredsstille politiske krefter. Utnevnelsen var svært kontroversiell, fordi Haile Selassie i realiteten ble gitt den samme makten som keiserinnen hadde. Da keiserinne Zewditu døde 2. april 1930, fikk Haile Selassie keisertittelen.
I rastafaribevegelsen blir Haile Selassie sett på som Jah, Gud. Ordet rastafari er en sammensetning av Ras, som betyr hertug, og Tafari, som var fødenavnet til Haile Selassie.
Denne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
