Redfieldforholdet
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Redfieldforholdet (engelsk:Redfield ratio) beskriver forholdet mellom grunnstoffene karbon, nitrogen, fosfor og oksygen i havvann. Begrepet har navn etter den amerikanske oseanografen Alfred C. Redfield, som første gang beskrev forholdet i en artikkel i 1963. Han postulerte at dette forholdet avspeiler hvordan stoffene inkorporeres i og seinere frigjøres fra det organiske materialet i havet.
Redfieldforholdet har vist seg svært viktig i modeller for karbonsyklusen i havet, basert på den antakelsen at forholdet mellom grunnstoffene i organisk materiale er konstant.
Redfield fant at atommasseforholdet mellom C, N, P og O2 er 106:16:1:-138. Seinere har andre forskere funnet at forholdet avviker noe fra det som Redfield fant. Andersen og Sarmiento mener at forholdet er 117:16:1:-180. Dette støttes også av norske forsøk. Francisco Rey har ved studier i Grønlandshavet funnet verdier på 122:16:1:-180.
[rediger] Referanser
- A.C. Redfield, B.H. Ketchum og F.A. Richards: The influence of organisms on the composition of seawater. I The Sea. Ideas and observations on progress in the study of the sea. New York, 1963.
