Rettskrivningen av 1941
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rettskrivningen av 1941 var en rettskrivningsreform etter tankene som rådde i partiet Nasjonal Samling (NS). Under annen verdenskrig var partiet med tysk hjelp det statsbærende parti i Norge. Nasjonal Samlings program av 1934 gikk inn for sammensmelting av de to norske målformene bokmål og nynorsk. I og med rettskrivningen av 1938, den såkalte Koht-rettskrivningen, var det gjort endringer i skriftnormalene som pekte i retning av et fremtidig samnorsk.
Kulturminister Gulbrand Lunde ønsket å sette et nasjonalistisk preg på rettskrivningen. Målet med rettskrivningen av 1941 var å få slutt på «knotet» fra 1938. Halvdan Koht og Arbeiderpartiet hadde etter NS' mening satt i gang et mislykket prosjekt med mål om å få en samlet skriftnorm med arbeiderpreg.
Målet i 1941 var ikke mindre enn et «høynorsk høvisk mål».
Rettskrivningen av 1941 merket seg ut ved å ta inn ymse særnorske eller nynorske ord i bokmål. Et mål var å knytte bånd tilbake til norrøn tid.
Landsmålsformen no skulle brukes i bokmål, mens nu var brukt før 1938. Dette førte i etterkrigstiden til at formen no var diskreditert og ikke kunne tas inn i bokmålet. Andre nynorske ord som ble obligatoriske på bokmål var veg og heim.
Frem, etter, bjørk, snø, farge og hjem skulle skrives som i 1938-reformen.
Ordet jente på riksmål fikk en g foran seg, slik det var i den varianten av nynorsk som kalles høgnorsk eller Aasen-mål. Nasjonal Samlings organisasjon for unge jenter ble derfor hetende Gjentehirden.
[rediger] Referanser
- Norsk krigsleksikon: Rettskrivningsreformen av 1941. Nettversjon
- Tjelle, Arne: Rettskrivinga av 1941. Bakgrunn, politisk spel og ideologisk analyse. Nordica Bergensia nr. 2 1994. ISBN 8290500173
