Rettskrivningen av 2005
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rettskrivningen av 2005 er den gjeldende rettskrivningen for norsk bokmål. Den kjennetegnes gjennom en betydelig liberalisering og tilnærmelse tilbake til riksmålet. En rekke utbredte riksmålsformer (eksempelvis hverken, bygget, fingre og syv) er igjen blitt tillatt i bokmål. Samtidig er mange svært lite brukte samnorskformer (f.eks. gjekk, flaum, fekk, dauv, fann, nase, raud) strøket fra rettskrivningen. Også såkalt kløyvd infinitiv, som brukes i østnorske dialekter og har vært tillatt i bokmålet siden 1938, utgår. Videre er læreboknormalsystemet, som innebar at lærebøker måtte bruke «radikale» former, avskaffet.
Reformen av bokmålet ble vedtatt av Norsk språkråd i 2003 og ble godkjent av Kultur- og kirkedepartementet i 2005. Den trådte i kraft 1. juli samme år. Reformen var bl.a. et resultat av at samnorskpolitikken ble offisielt oppgitt.
Tidligere kulturminister Lars Roar Langslet mente i en kronikk i Aftenposten i 2004 at etter at endringene vedtatt av Norsk språkråd trådte i kraft kunne navnet bokmål avskaffes, og riksmål med mindre justeringer bli det nasjonale hovedspråket i Norge.[1]
Etter at bokmålet igjen orienterer seg mot sine riksmålsrøtter, er det fra nynorskhold ytret ønske om en tilsvarende språkpleie som orienterer seg mot nynorskens egne tradisjoner.
