Riddergården
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Riddergården er et komplett gårdsanlegg fra 1780-tallet, en typisk løkkegård. Den gamle bondegården ligger idyllisk til, på en tange der elvene Randselva og Begna møtes, like nedenfor Hønefossen i Hønefoss, i Ringerike kommune.
Stedet ligger på nordsiden av byen, der den opprinnelige bybebyggelsen senere voks fram på 1800-tallet. Stedet er alminnelig kjent som utbygget av sagfogd Fredrik Ridder (1756-1798). På en av dørene (på en dørbanker) står det imidlertid «Riddergaarden bygget anno domini 1732», så det er knyttet noe usikkerhet til når våningshuset ble oppført. Noen mener at den opprinnelige delen av våningshuset ble bygget på begynnelsen av 1730-tallet[1].
Området der gården ligger er i dag alminnelig kjent som Glatved blant ringerikingene, men i tidligere tidligere gikk denne tangen også under navnet Bilthuggertangen. Det indikerer at det trolig bodde en billedhugger der i tidligere tider. Glatved, som senere ble hotell, lå også på denne tangen og ble i sin tid bygget av Lars Ridder (1738-1794). Glatved Hotell, som var en stor trebygning i sveitserstil, brant dessverre ned til grunnen i 1941. Riddergården består imidlertid fortsatt og er en stor severdighet, som også står sentralt i mange kulturarrangement gjennom sommerhalvåret.
Eiendommen der Riddergården ligger, var aldri i familien Ridders eie, men var arvefestet av gården Hønen (i Haug prestegjeld). Arvefestet var imidlertid av en slik art at eieren verken kunne ta tomten tilbake eller forhøye grunnleien, som var på 25 riksdaler årlig.
I 1961 donerte de siste arvingene Riddergården til tidligere Hønefoss kommune, mot bruksrett så lenge de levde. Thorolf Ridder levde lengst, og døde i 1968. Dermed gikk eierrettighetene over til den ny storkommunen Ringerike, som siden 1964 hadde forvaltet den gjennom Ringerikes Museum.
[rediger] Bygningsmassen
Riddergården består av en rekke lave byginger i laft. Byggene står rundt et rektanglært tun med plen. Man antar at de fleste bygningene ble oppført omtrendt på samme tid, men den såkalte «nystuen» kan være bygget noe senere. Trolig i 1799.
Foruten våningshuset, som ble utvidet med en østfløy omkring 1840, betsår gården av ei lita stue kalt «nystuen» (trolig ei kårstue), stall med fjøs, en låve, et stabbur, et kombinert grisehus og vedskur, et bryggerhus med klesbod og ei lita drengestue, og en utedass med tilnavnet «veslehuset». Opprinnelig sto det også et vognskur i forbindelse med med låven, men dette ble etter vært så forfallent at det måtte rives.
