Søramerikanske elvedelfiner
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Søramerikanske elvedelfiner | |
|---|---|
 Amazonasdelfin |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Inoidea |
| Norsk(e) navn: | indiske elvedelfiner |
| Hører til: | tannhvaler, hvaler, hvaler og klovdyr |
| Antall arter: | 2 |
| Habitat: | limnisk og marint |
| Utbredelse: | søramerikanske elvesystemer og kyststrøk |
| Arter: |
|
Søramerikanske elvedelfiner (Inoidea) er en gruppe med tannhvaler som lever i noen av Sør-Amerikas store elvessystemer. Gruppen består av to arter som tilhører hver sin familie og slekt.
Innhold |
[rediger] Beskrivelse
Søramerikanse elvedelfiner er relativt store, som regel 1,6-2,5 meter lange og veier normalt mellom 50 og 150 kg. Begge artene har, i motsetning til de fleste andre hvaler, tydelig markert nakke. Amazonasdelfinen er den største av alle elvedelfinene og mangler normal ryggfinne (har kun en pukkellignende ryggfine) La-Platadelfinen har det lengste nebbet av alle hvaler. Den er dessuten både marin og limnisk.
[rediger] Arter
Laura May-Collados og Ingi Agnarssons store undersøkelse (publisert i 2005), der 64 (63 anerkjente) hvalarter inngikk, har ført til en revurdering av alle elvedelfinene, noe som gjør at de to delfinene nedenfor må regnes inn i separate famlier, men de tilhører samme underorden.[1].
- Inoidea (søramerikanske elvedelfiner)
- Iniidae
- Inia
- Inia geoffrensis (Amazonasdelfin)
- Inia
- Pontoporidae
- Pontoporia
- Pontoporia blainvillei (La-Platadelfin)
- Pontoporia
- Iniidae
[rediger] Annet
På generelt grunnlag kan man hevde at alle elvedelfiner er svært utrydningstruet, fordi deres naturlige habitat står under konstant press. Overfiske og forurensning utgjør den største trusselen. Populasjone er dessuten svært fåtallige i utgangspunktet.
Asiadelfinen, som også er kjent som kinesisk elvedelfin, hvitflaggdelfin og baiji, ble erklært som «funksjonelt utryddet» den 13. desember 2006, etter at ledende eksperter i 45 dager hadde lett etter den i Chang Jiangelven, der den normalt lever, uten å finne spor av den. Den siste sikre observasjonen av dette dyret fant sted i september 2004.
[rediger] Referanser
- ^ May-Collado, Laura og Agnarsson, Ingi. 2005. «Molecular Phylogenetics and Evolution xxx (2006) xxx–xxx - Cytochrome b and Bayesian inference of whale phylogeny». Science Direct
