Sagn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Sagn av verbet «segja», å fortelle noe, er en fortelling, nært knyttet til folketroen. De forekommer i varianter, som eventyrene. Sagnet forteller om krefter mennesket ikke kan kontrollere, og som det bør passe seg for. I motsetning til eventyret, der helten seirer over motstanderen, ender sagnet stort sett med nederlag for hovedpersonen.

Sagn skiller seg fra eventyr ved at de som fortellinger utgir seg for å være sanne. Det betyr ikke at fortelleren nødvendigvis tror på innholdet, men han må gå god for det i fortellersituasjonen.
Mens eventyr ikke er knyttet til bestemte steder og dertil foregår i en ubestemmelig tid, forsterkes sagnenes virkelighetstilknytning ved at begivenhetene ofte oppgis å ha foregått på et navngitt sted med navngitte personer. På denne måten underbygges fortellingens troverdighet.

Et sagn er en kort - som oftest enepisodisk - muntlig tradert fortelling.

Sagn kategoriseres etter innhold i naturmytiske sagn, historiske sagn, opphavssagn og nåtidssagn eller moderne sagn.

[rediger] Naturmytiske sagn

De naturmytiske sagna handler om møter mellom mennesker og underjordiske eller overnaturlige makter. Sagn om underjordsfolk er svært tallrike og utbredt over hele landet. Bergtakingsmytene hører inn under disse, likesåvel som alle fortellinger om møter med nissen, troll, draug eller andre vette. En del av disse sagnene ble fortalt som formaninger og advarsler. Det var for eksempel lettere å forklare barn at de skulle holde seg unna tjernet hvis en kunne skremme dem med nøkken.

[rediger] Historiske sagn

Sagn som knyttes til en bestemt hendelse eller en bestemt person (Personalhistoriske sagn). Disse sagnene er ofte lette å etterspore, og tar utgangspunkt i et sagnmemorat. Her finner vi ofte fortellinger om lokale helter, kjempekarer, kloke koner, eller beryktede slagsmål, som i fortellingen om Fanitullen. I de siste tilfellene vil man ofte finne sagnets historiske kjerne i et rettsreferat, som dermed tidfester hendelsen. I årenes løp vil hendelsen trekke til seg sagnstoff fra andre kilder, og dette stoffet vil forsterke fortellingens dramaturgi, men også tilsløre den opprinnelige hendelsen.

[rediger] Opphavssagn

Sagn som forklarer naturlige fenomener og formasjoner - eller bakgrunnen for en bestemt skikk. Er nært beslektet med det historiske sagnet. En bestemt steinur i Telemark skal slik sett ha blitt til fordi Olav den hellige en gang fikk kløvd berget akkurat der.

[rediger] Moderne sagn

Fortellinger som fra tid til annen dukker opp i avisspaltene, fra engelsk gjerne kalt urbane legender (NB: Sagn på norsk oversettes med Legend på engelsk. Kan by på misforståelser!). Slekter noen ganger på de naturmytiske sagnene. Bergtakingssagnet skal dermed ha endt opp som en bortføring av romvesener.

Eksempler på sagn om personer:

Sagnet om Olav Mannslagar (Telemark)
Sagn om Dyre Vaa og trollet (Telemark)
Sagn om Per Gynt (Gudbrandsdalen)
Sagn om Olav den Hellige (hele landet)
Sagn om spelemannen Jørn Hilme eller andre spelemenn
Sagn om ulike kjempekarer, for eksempel Villandskarene, Storegut eller Sterke-Nils.
Sagn om Petter Dass