Salamandere
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Salamandere | |
|---|---|
 Plethodon teyahalee |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Caudata Urodela |
| Norsk(e) navn: | salamandere (halepadder) |
| Hører til: | amfibier, virveldyr, dyr |
| Antall arter: | ca. 500 |
| Habitat: | fuktige steder |
| Utbredelse: | nordlige halvkule |
| Delgrupper: |
|
Salamandere er haleamfibier, amfibieordenen Caudata eller Urodela. De er kjent fra tempererte og varme strøk verden over.
Innhold |
[rediger] Arter
Man regner med omkring 350 nålevende arter fordelt på tre underordener og ti familier. Den største arten er kinesisk kjempesalamander (Andrias davidianus) som kan bli 1,5 m. I Norge fins det to arter, stor salamander og liten salamander.
[rediger] Anatomi og fysiologi
Salamandere har som regel en langstrakt, slank bygning. Flere av dem har stor bevegelsesmulighet og kan nærmest bøye seg som slanger. Noen har et slikt utseende at hodet nesten går i ett med resten av kroppen. Noen har veldig små ben, og noen få salamandere mangler bakben og har bare forben. Noen er så og si blinde, og lever på steder med lite lys. Visse arter, som familien Plethodontidae, er landlevende og unngår vann. Enkelte lever i vannet hele livet og beholder gjellene (som regel ved siden av lunger).
Armpadder (også kalt armsalamandere) i underordenen Sirenoidea er såpass avvikende at enkelte mener den hører hjemme i sin egen orden kalt Meantes eller Trachystomata. Blant annet mangler de helt baklemmer, og de små og degenererte tennene som er relativt få, er til dels erstattet av et forhornet nebb. Men dens nåværende posisjon som underorden i ordenen caudata er trolig korrekt.
Flere salamandere har en lang tunge som de kan bevege hurtig og fange insekter med. Den har muskler som gjør at den kan strekke seg ut og mekanisk trekkes raskt tilbake.
[rediger] Adferd og miljø
Salamandere spiser insekter, sniler, små fisk, og eventuelt også litt større virveldyr, som til og med kan innbefatte andre salamandere.
Voksne salamandere er ofte nattaktive. De gjemmer seg om dagen og kommer frem om natten. Noen salamandere er nært knyttet til visse årstider, og kommer frem først i forplantningstiden. Salamandere fins i mange forskjellige habitater. Noen lever i ørkenen, noen lever på fjellet, og det fins til og med noen som klatrer opp i trær.
Noen arter av de lungeløse salamandrene (familien Plethodontidae) har hatt en enorm suksess hva antall individer angår, og det sies at de i noen områder er så tallrike at deres samlede biomasse overstiger vekten av de resterende virveldyrenes biomasse i samme område. En av grunnene til suksessen er at deres beskjedne størrelse og forholdsvis lave metabolisme gjør dem i stand til å livnære seg på byttedyr som er for små og/eller spredt til at de fleste andre tetrapoder, særlig de varmblodige, kan basere sitt kosthold på dem. Dermed har de en hel nisje av betydelig størrelse til rådighet hvor konkurranse fra andre virveldyr så og si ikke forekommer.
[rediger] Formering
Hos mange salamandere foregår forplantningsakten på den måten at hunnen følger etter hannen over en lang strekning. Hannen leggger i fra seg en kapsel med sæd på bakken som hunnen beveger seg over. Når hun gjør det, bli sæden tatt opp i kjønnsorganene hennes. Underordenene Sirenoidea og Cryptobranchoidea har ytre befruktning. Eggene legges ofte i vann, mens hos noen foregår forplantningen og eggleggingen på land. Yngelen ligner de voksne, men har i begynnelsen ingen ben. Hos flere salamandere har yngelen gjeller og er nært knyttet til vann. Disse utvikler seg etterhvert slik at de får lunger. Hos noen beholdes yngelaktige trekk etter at de er voksne, og de fortsetter å være nært knyttet til vann. Enda noen beholder gjellene samtidig som de har utviklet lunger. Hos noen arter klekkes eggene til små salamandere som i høy grad ligner de voksne.
Noen salamandere legger ikke egg. Alpinsalamanderen går drektig i 38 måneder. Det er det lengste svangerskapet blant alle nålevende dyr. Elefanten har det lengste svangerskapet av pattedyr med 22 mnd.
