Samtaleterapi
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Samtaleterapi betegner et fagfelt innen psykoterapi der utøvere med samtaleterapeutisk ekspertise arbeider med pasienter / klienter innen de rammer som den fortrolige samtalen kan gi. Psykiatere, psykologer, psykoterapeuter, sosionomer, spesialutdannede samtaleterapeuter med flere tilbyr samtaleterapi. Spesialutdannede samtaleterapeuter uten legeutdannelse eller embetseksamen i psykologi kan tilby støttesamtaler og samtaleterapi både til klienter uten diagnose og diagnostiserte, medisinerte pasienter, dog uten å utgi seg for å kunne behandle diagnoser og i forståelse med henvisende lege.
Typiske arbeidsfelt i samtaleterapi er angst, depresjon, overgrep og andre traumer, sosiale og personlige relasjoner, livskriser, psykosomatisk sykdom og annet. Metoder og teknikker brukt i samtaleterapi vil kunne variere fra en samtaleterapeut til en annen ut fra den enkeltes faglige bakgrunn og plattform. Gitt at mye av den moderne samtaleterapien har sitt grunnlag fra foregangsskikkelser innen humanistisk psykologi vil samtaleterapeuter kunne framheve blant annet meningsfullhet, ekthet, evne til å møte utfordringer og livssmerte, vilje, selvbilde, egne potensiale, selvutvikling.
Samtaleterapi kan gå over kortere eller lengre tid. For eksempel kan løsningsorientert samtaleterapi basert på kognitiv atferdsterapi egne seg for personer med behov for et mindre antall støttesamtaler i en forbigående utfordrende periode. Andre vil ha behov for et dyperegående terapeutisk forløp over lengre tid.
