Sancthansnatten
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sancthansnatten er en satirisk kommedie av Henrik Ibsen utgitt i 1852. Stykket hadde premiere på Det norske Theater i Bergen 2. januar 1853.
Innhold |
[rediger] Rollene
- Fru Berg
- Jørgen Kvist, hennes sønn.
- Juliane, hennes datter.
- Anne, hennes stedatter.
- Berg, Annes bestefar og eieren av gården.
- Johannes Birk, student.
- Julian Paulsen, student.
- En nisse
Ellers: Alver, haugfolk, bønder og piker.
Handlingen foregår på og omkring en gård i Telemark.
[rediger] Handlingen
Stykket behandler en konflikt mellom det urbane og det rurale Norge, representert ved en gård i Telemark. På denne gården bor Anne og bestefaren hennes, og i tillegg fru Berg og datteren Juliane. Fruen har bygget et nytt og prektig hus på gården, og vil gjerne bli kvitt den gamle bjelkestuen der bestefaren bor. Men Anne, rettedatteren på gården, vil heller være i bjelkestuen enn i det nye huset, og hos bestefaren får hun høre alle de gamle eventyrene og visene han kan. Dette er Annes store glede, men fruen ønsker ikke at Anne skal holde på med slike "narrestreker".
Julianes bror Jørgen kommer fra byen til sankthans med to venner, den poetiske svermeren Julian Paulsen, og vennen Johannes Birk. Den siste er forlovet med Juliane. Men mens de forbereder seg på sanktansfeiringen dukker Nissen opp, og blander nektaren fra en blomst i punsjebollen. Den har den virkningen at de som drikker av den, får erindringen tilbake, om de skulle ha glemt noe. Johannes, Anne, Julian og Juliane drikker av punsjen før de vandrer opp på "Sankthanshaugen".
Der oppe opplever de alle at berget åpner seg, og Anne, som kan alle visene, forklarer Birk at det han får se inne i berget, er fortellingen om "liten Karen" (Liti Kjersti), som ble tatt i berg, og tvunget til å drikke glemselsdrikken til Bergekongen. Julian og Juliane opplever det samme, men Paulsen tror det dreier seg om en mottagelse, og tolker bergekongen til å være en "dannet herre fra byen". Deretter begynner drikken å virke på dem, og Anne og Johannes husker at de pleide å leke sammen som små, mens Julian og Juliane plutselig husker at de møtte hverandre på "madam olsens danseinstitutt" i Christiania.
Dagen etter viser det seg at Anne uforvarende har funnet nøkkelen til et gammelt skrin, som inneholder hennes fars testamente. Fru Berg har villet skjenke gården til Johannes og Juliane, mens faren ville at eiendommen skulle gå til Anne. Dette har fruen villet fortie. Til slutt blir Anne og Johannes forlovet, mens Julian Paulsen får Juliane. Nissen har vunnet spillet.
[rediger] Visningshistorie
Sancthansnatten ble første gang satt opp i Bergen vinteren 1853. Stykkets satiriske brodd rammet den urbane nasjonalromantikken, og publikum tok det ikke nådig opp. Det er hevdet at Julian Paulsen er en parodi på Welhaven. Flere av de tilstedeværende tok ikke satiren, og stykket ble slaktet. Ibsen svarte fornærmet at de herrer kritikere er "Paulsener gode nok", og lot stykket ligge. Som konsekvens av dette ble det aldri tatt med i hans samlede verker.
Stykket ble ikke tatt fram igjen før i 1978, da Suttungteateret satte det opp på Tangen. Instuksjonen var ved Ingrid Elise Wergeland. Stykket ble spilt med stor suksess vinteren 1978-79.
Siden er Sancthansnatten satt opp to ganger til i ungdomsteater-sammenheng, på Ekeberg skole i 1989, og på Nordstrand Videregående Skole høsten 1994.
En uteoppsetning av Sancthansnatten er dertil spilt i Maridalen, med profesjonelle skuespillere. Siste oppsetting av stykket er det Nord-Trøndelag teater som har stått for.
[rediger] Sitater
Paulsen: "Så er vi da endelig i den ville natur".
Birk (tørt): "Nei, om forlatelse, dette er haven".
...
Paulsen: "Kan du se den nydelige måne bak granetrærne, og de mørke granetrær foran månen?"
[rediger] Trivia
[rediger] Litteratur
Aslaug Groven Michaelsen: Velkommen til samarbeid bind I - med innledning til forestillingen i 1978.
Verk: Catilina 1850 | Kjæmpehøjen 1850 | Sancthansnatten 1852 | Gildet paa Solhoug 1855 | Fru Inger til Østeraad 1857 | Olaf Liljekrans 1857 | Hærmændene paa Helgeland 1858 | Kjærlighedens Komedie 1862 | Kongs-Emnerne 1864 | Brand 1866 | Peer Gynt 1867 | De unges Forbund 1869 | Digte 1871 | Kejser og Galilæer 1873 | Samfundets Støtter 1877 | Et Dukkehjem 1879 | Gengangere 1881 | En Folkefiende 1882 | Vildanden 1884 | Rosmersholm 1886 | Fruen fra Havet 1888 | Hedda Gabler 1890 | Bygmester Solness 1892 | Lille Eyolf 1894 | John Gabriel Borkman 1896 | Når vi døde vågner 1899
se også
http://www.maridalsspillet.no/
http://www.nordtrondelagteater.no/wshow.aspx?ida=4775