Saxo Grammaticus
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Saxo Grammaticus (født ca. 1150, død ca. 1220) var en dansk skriver og historiker fra middelalderen. Man vet så godt som ingenting om hans liv, men der finnes et par opplysninger i hans eget verk, Gesta danorum (Danernes gjerninger eller Danskenes bedrifter). Her nevner han selv at både hans far og hans farfar hadde tjent som krigere under kong Valdemar 1. den Store, og at han kunne ønske seg å tjene Valdemar 2. Sejr, men helst på en mer åndelig måte. Dessuten vet man fra biskop Absalons testamente at skriveren Saxo blir ettergitt et lån. Endelig nevnes det i den eldre del av Chronica Sialandie at han var Saxo, cognomine Longus (= «Saxo med tilnavnet den Lange»). Derimot er tilnavnet grammaticus en benevnelse som først dukker opp i Chronica Jutensis omkring år 1342.
Han arbeidet for Absalon, selv om vi ikke kjender hans nøyaktige beskjeftigelse. Man antar dog at han må ha vært skriver. Hans elegante og klassiske latin kunne tyde på at han har fått sin utdannelse utenfor Danmark, kanskje i en av de franske klosterskolene.
Saxos verk var i 16 håndskrevne bind, og det ble trykket allerede i 1514. Eldre forskning gikk ut fra at Saxo hovedsakelig bygger på sagnstoff i de første ni bindene. Det plasserte Gesta danorum som et supplement til Eddadiktningen. I de senere år har man begynt å helle mer til den oppfattelsen at Saxo videregir faktiske overleveringer minst fra det tredje bindet. Derimot må han anses for å være tendensiøs, og han er også tilbøyelig til at forklare uforståelige forhold med henvisning til at gudene griper inn.
William Shakespeare skapte sin tragedie Hamlet ut fra en historie som bygget på beretningen om Amletus i Gesta Danorum.
