Sigurd Fåvnesbane
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sigurd Fåvnesbane var en germansk helt.
Ifølge legenden var han sønn av Sigmund og Hjørdis. Sigurd klarte å drepe dragen Fåvne med sverdet Gram og sikret seg dermed en stor skatt. Hans liv er beskrevet i heltediktene i den eldre Edda og i det tyske Nibelungenlied (diktet om Nivlungene) og i Volsunga saga.
En kan gå ut fra at sagnet er spunnet sammen av forskjellige historiske hendelser fra forskjellig tid.
Dersom sagnet om Sigurd ses symbolsk er det ifølge nyere litteraturforskning mye som taler for at Sigurd Fåvnesbane er identisk med kjeruskerkongen Arminius (16 f.Kr. – 21 e.Kr.). I år 9 lokket han tre av keiser Augustus' legioner (lindorm, ca. 6 km lange tog av soldater) i et bakhold ved Teutoburger Wald (Gnitaheide, rundt 1150 stadfestet av den islandske abbeden Nikulás) og tilintetgjorde disse. Etter dette nederlaget ga romerne opp å utvide romerriket nordover. Arminius var det romerske navnet, det germanske navnet er ikke kjent, men en vet at de fleste menn in ætten på denne tiden hadde navn som begynte med Segi. Et interessant indis er at Sigurd i diktene ofte blir symbolisert av en hjort, noe som egentlig ikke passer riktig til en hærfører - men hjorten var kjeruskenes totemdyr.
[rediger] Se også
