Drage
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- Leter du etter flygende konstruksjoner? Se drake.
En drage eller drake er et reptil-lignende fabeldyr i europeiske eventyr. Vi ser dem sjeldent da de helst bor i grotter, huler og fjelltopper. Men de kan bo hvor som helst, så lenge det er varmt nok. De fremstilles som regel som onde, og de må bekjempes med list eller i åpen kamp. Drager er svært sterke og meget farlige. De spyr ild, og kan fly. Belønningen for å overmanne dragen er ofte den skatten eller den prinsessen dragen vokter over.
Drager er også vanlig i stavkirkeikonografien som symbol på det onde som bekjempes.
Drage er en firefotet dyrefigur i våpenskjold og kunst fra middelalderen, f.eks. i en bord på Bayeux-teppet. Fra ca 1668 er det en drage som våpen for Bornholm, blant feltene i det dansk-norske unionsvåpen. Vanligvis framstilles dragen i våpen med flaggermusvinger, tunge og hale som ender i pilespisser og føtter med ørneklør. Noen ganger har dragen små horn på hodet og en kveil eller krøll på halen. Betegnelsen linnorm brukes når denne figuren bare har to føtter. Våpenfigurene drage og linnorm er brukt fra middelalderen av og kjennes i våpenskjold fra de fleste europeiske land.
I overført betydning kan drage referere til en ondskapsfull person, som regel en eldre kvinne med skarp tunge (som spyr ild og gift}.
[rediger] Kjente drager
Sankt Georg skal i følge overleveringen ha reddet en by fra en drage som spiste sauer, og i mangel på sauer gjerne jomfruer. Sankt Georg kommer nettopp den dagen dragen skal fôres med en prinsesse. Han dreper dragen med ett enkelt støt med lansen sin. Som belønning gir kongen ham en stor sum penger, men Georg deler pengene ut blant byens fattige før han rir videre.
I norrøn mytologi kalles dragene gjerne orm eller lindorm. I sagnet om Sigurd Fåvnesbane er Fåvne en ond drage som spyr gift. Sigurd må bruke både list og styrke for å beseire den og vinne skatten og jomfruen som dragen vokter.
I norrøn mytologi ligger dragen Nidhogg og gnager på verdenstreet Yggdrasils røtter.
[rediger] Drager i litteraturen
Tolkien har drager i sine historier, for eksempel dragen Smaug som vokter en stor skatt i historien om Hobbiten. Astrid Lindgren har skrevet om en fryktelig drage ved navn Katla i historien om Brødrene Løvehjerte.
I Harry Potter-bøkene finnes det ti forskjellige dragearter, du kan lese om dem her: Drager i Harry Potter.
Den amerikanske forfatteren Anne McCaffrey har siden 1960-tallet hatt stor suksess med sin serie romaner med drager i en science fiction-setting, Dragonriders of Pern.
I Christopher Paolinis' Arven triologien (Første bok: Eragon. Oppfølger: Den Eldeste) har drager som en stor del av handlingene. Her er det både gode og onde drager, men hvor alle egentlig er gode. Hoveddragen Safira er god mens den onde Kongen Galbatorix's stjålne drage er blitt tvunget til ondskap med magi. En rød drage som dukker opp i oppfølgeren er klekket ut i ondskapen, men om den virkelig er ond er usikkert.
