Sigurd Magnusson Slembe
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sigurd Magnusson Slembe (eller Slembedjakn) (født ukjent, død 1139) var en norsk tronkrever i borgerkrigstiden. Tilnavnet betyr noe i nærheten av «den usle presten».
Sigurd krevde at halvbroren, Harald IV Gille skulle dele riket med ham. Begge var sønner av kong Magnus III Barfot. Sigurd var sønn utenom ekteskapet, altså en «uekte» sønn. Med tvang ville Sigurd tilegne seg kongsmakt, og utropte seg til konge i 1135. I 1136 tok Sigurd livet av Harald Gille mens han sov. Etter at Harald var drept hentet Sigurd fram kong Magnus IV den blinde. Magnus den blinde hadde vært fanget og blindet av Harald Gille. I navnet til kong Magnus krevde Sigurd kongsmakt. I slaget ved Holmengrå i 1139 tapte Magnus og Sigurd mot mennene til kong Inge Krokrygg. Magnus den blinde falt. Sigurd Slembe var fører for hæren, men ble fanget og pint til døde. Inge Krokrygg var sønn av Harald Gille.
Om Sigurd Slembe og andre tronkrevere og konger kan en lese i Snorres Heimskringla, norske kongesager.
«Sigurd Slembe» er navnet på et historisk drama av den norske forfattaren Bjørnstjerne Bjørnson. Bjørnson gav ut dramaet i 1863.
