Silofôr
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Silofôr eller surfôr, også kort bare silo, er ensilert og nedsyret gress, som regel enten i rundballer eller silo. Det brukes i landbruket hovedsakelig til fôr for storfe, geiter og sauer.
Surfôr er den klart vanligste typen av grovfôr, spesielt i mjølkeproduksjon. Høy brukes nå mest til andre dyreslag, som hest og sau, eller som fôr til kalver.
Innhold |
[rediger] Produksjon
Når man lager silofôr er det vanlig at råvaren kuttes ved høsting. Dette gjør at det er lettere å pakke silofôret godt under innlegging, slik at det blir så lite luft som mulig igjen i massen. For å hjelpe ensileringsprosessen ytterligere i gang, tilsettes oftest også ensileringsmidler som senker pHen, motvirker uønskede mikroorganismer og/eller hjelper mjølkesyrebakteriene. Det klassiske ensileringsmidlet er ren maursyre. Ensileringsmiddel tilsettes ofte med dyser som spruter ensileringsvæsken på graset under høstingen.
[rediger] Metoder
I hovedsak er det tre metoder som nyttes ved produksjon av silofôr i det norske landbruket.
[rediger] Tårnsilo
I Norge har tårnsiloen fram til nå vært den vanligste metoden. Den har høyest anleggskostnad, men gir ofte silofôr med høy kvalitet. Pakkingen blir effektiv i en høy tårnsilo, fordi graset presses godt sammen av egen tyngde. Tårnsiloen er støpt i betong eller bygd i stål. Det er mulig å mekanisere innlegging og/eller tømming med såkalte fylltømmere. Ellers er det vanlig med uttak med vinsj og silograbb. Den enkleste formen er manuell tømming med høygaffel og silospade.
[rediger] Rundballer
Graset slås med en slåmaskin, deretter presses det i rundballer med en rundballepresse og pakkes inn med fire til åtte lag plast (strekkfilm). I prinsippet er det ingen anleggskostnader med metoden, men de variable kostnadene er store p.g.a. all plasten. Det er dessuten vanskelig å rasjonalisere utfôringen da hver enkelt rundballe må håndteres med traktor, gaffeltruck, hjullaster e.l.
[rediger] Plansilo
Plansiloer er vanligvis langsmale, to til fire meter høye, og åpne i en eller begge ender, vanligvis støpt i betong. Massen som skal ensileres legges ut i jevne lag og pakkes hele tiden med traktor, hjullaster el.l. Når plansiloen er fylt opp dekkes massen med plast for å forhindre lufttilgang. Uttak skjer ved hjelp av traktor med frontlaster el.l. med en blokkuttaker som kutter blokker av silofôren fra den ene enden av plansiloen.
En plansilo må dimensjoneres slik at man har stort nok uttak til at det ikke blir varmgang i den massen som ligger utildekket i enden av siloen under uttaket. Det vil vanligvis måtte kasseres noe fôr p.g.a. dårlig kvalitet. Plansiloer muliggjør høy innleggingskapasitet og egner seg godt ved stordrift.
