Ska
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ska er en musikkstil som startet på Jamaica tidlig på 1960-tallet. Den var påvirket av mento (en lokal form for calypso) og rhythm ’n’ blues. Ska er kjennetegnet ved en veldig rytmisk stil, ofte med fremtredende offbeat, og har gitt opphav til bl.a. reggae, dub og dancehall, og har påvirket mange andre musikksjangre, ikke minst punk.
Ska er både dansemusikk og sosial protest. Tekstene ironiserer ofte rundt klasseskiller, rasediskriminering og kjønnsstereotypier.
Innhold |
[rediger] Historie
[rediger] Jamaicansk ska
Blant de originale jamaicanske ska-artistene finner vi Desmond Dekker & The Aces, Prince Buster, The Skatalites, Toots & the Maytals samt en ung Bob Marley. I løpet av 1960-tallet ga ska opphav til rocksteady, en langsommere musikkform som i sin tur ble videreutviklet til den enda langsommere reggae.
Musikken var særlig populær blant den jamaicanske subkulturen kalt rude boys, som oppstod blant arbeidsløse ungdommer. De imiterte overklassen ved å kle seg i hvite skjorter, svarte dresser, svarte slips og svarte hatter. Sammen med ska og rocksteady spredte rude boy-kulturen seg til Storbritannia, hvor den ble blandet med skinhead-bevegelsen.
Mange ska-låter er dedikert til «Rudy» – prototypen av en rude boy. Eksempler er «A message to you, Rudy» av The Specials og «Rudie can't fail» av The Clash.
[rediger] Two tone-ska
Ska opplevde en oppblomstring på 1970- og 80-tallet, da det skjedde en gjensidig befruktning med punk og new wave i Storbritannia. Resultatet ble en enda raskere og røffere ska, en mer samfunnsengasjert punk, og for det tredje en ny stil, skapunken. 80-talls-skaen, også kalt 2Tone-ska, er eksemplifisert ved Bad Manners, The Selecter og The Specials. Madness regnes også ofte til denne kategorien, selv om deres nutty sound også hentet inspirasjon fra mange andre steder.
Navnet 2Tone-ska er avledet av skaens farger, svart og hvit. Dette henspiller både på rude boys' svart-hvite kleskode og til solidariteten mellom svarte og hvite. Det siste ga seg ikke minst utslag i at mange ska-band var multietniske, men også i tekstene (jf. Madness' anti-apartheid-låt «Ghost Train»). I Storbritannia var ska fremfor alt populær blant skinheads (vel å merke de tradisjonelle eller antirasistiske sådanne, som hadde sin identitet i arbeiderklassen).
The Clash og No Doubt hører til punk-artistene som har vært sterkt påvirket av ska. I Norge har The Aller Værste! og The Monroes vært de mest fremtredende representantene for ska-(inspirert) musikk på denne tiden.
[rediger] Ska i dag
En tredje ska-bølge oppstod midt på 1990-tallet og varer til i dag. Denne er kjennetegnet ikke minst ved en internasjonalisering, ved at det ble dannet ska-band i mange ikke-engelsktalende land.
I Norge kan Hopalong Knut, Lame Ducks, Dread man walking (forhenværende Misvær skaforening), No Torso, Ska Patrol og Skanksters regnes til denne bølgen.
