Skjoldholder
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Skjoldholder er i heraldikken en figur som er plassert utenfor og inntil et skjold i et våpen. Det kan være et dyr, ofte løver, et fabeldyr, som en enhjøring, en fugl, menneske eller menneskelignende vesen, f.eks. en engel, eller et tårn, sverd eller annet.
Skjoldholdere kjennes allerede i segl med våpen fra middelalderen. De er mest vanlige i våpen fra kongelige og høyadelige personer, men finnes fra 1700-tallet også i våpen fra norske handelsfolk og andre som ikke var adelige.
Skjoldholdere ble ikke tatt inn i det norske kongevåpen fra 1905. I nokså offisiell sammenheng er skjoldholdere brukt som dekorative elementer ved det norske riksvåpenet, f.eks. hester eller løver på pengesedler og to løver i borggården på Akershus festning.
