Skypumpe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Skypumpe nær Florida.

Et par skypumper utenfor Bahamas.

En skypumpe er en kraftig roterende luftsøyle som oppstår over hav og innsjøer. De ligner tornadoer og ofte er de nettopp det. Skypumper oppstår i forbindelse med cumilformede skyer, og vanligvis ikke i forbindelse med superceller som tornadoer oftest gjør.

[rediger] Forskjellige typer

Skypumper som blir dannet utenom superceller kalles «ikke-tornadiske skypumper», mens de som oppstår i forbindelse med mesosykloner i superceller kalles «tornadiske skypumper». De tornadiske skypumpene er generelt kraftigere enn de ikke-tornadiske, og er i praksis bare tornadoer over vann. Tornadiske skypumper oppstår på samme måte som vanlige tornadoer.

De ikke-tornadiske skypumpene oppstår vanligvis i kystområder i forbindelse med konvektive skyer i utvikling. De er vanligvis av F0 styrke på Fujitaskalaen med vind mindre enn 30 m/s og kan ofte sammenlignes med tromber på land. Skypumper oppstår oftest i områder med tropisk klima, men kan også oppstå i mer tempererte områder i verden. Her til lands er de å se hver sommer langs Norskekysten.

For å få dannet ikke-tornadiske skypumper trenger man ustabile atmosfæreforhold som skaper stigende luftbevegelser. I tillegg må det være forskjellig vindretning i to forskjellige luftlag, slik at luften får en rotasjon. Skypumper kan oppstå langt inne i fjorder, sannsynligvis på grunn av at vinden blir tvunget inn eller ut fjorden nær overflaten, mens det i høyden over fjorden og fjellene er en annen vindretning. I Hardangerfjorden oppstår det årlig skypumper i august-september, og da kan det gjerne stå flere på rekke og rad.

Mange tror at skypumper trekker vann opp fra sjøen og inn i skyen, men i virkeligheten er det lite vann i trakten. Ofte kan det derimot virvles opp vann i de nederste delene av skypumpen. Den synlige delen av skypumpen oppstår derimot av vanndamp som kondenserer til små skydråper på grunn av svært lavt trykk i skypumpen.

Når en skypumpe er i ferd med å oppstå er ofte det først tegnet en skygge i form av krusninger på vannoverflaten. Når en skypumpe er fullt utviklet flytter den seg som regel sakte langs en krum bane, og varer sjelden mer enn et kvarter før kjøligere luft blir pumpet opp i virvelen og den løser seg opp.