Slaget om Singapore
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Slaget om Singapore | |
| Konflikt: Andre verdenskrig | |
 |
|
| Generalløytnant Arthur Percival, i møte for å undertegne kapitulasjonen den 15. februar 1942; den største britiske styrke som noengang har kapitulert. | |
|---|---|
| Dato: | 31. januar 1941 - 15. februar 1942 |
| Sted: | Singapore |
| Resultat: | Seier til Japan |
| Casus belli: | {{{casus}}} |
| Territorieforandringer: | {{{territorie}}} |
| Parter | |
| Storbritannia, Indian Army, Australian Army, styrker fra Malaya. | Japan |
| Kommandanter | |
| Arthur Percival | Tomoyuki Yamashita |
| Styrke | |
| 85 000 | 36 000 |
| Tap | |
| Omlag 5 000 døde, omlag 80 000 krigsfanger | 1 715 døde, 3 500 sårede |
| {{{notater}}}
|
|
| Stillehavskampanjen 1941-42 |
|---|
| Pearl Harbor - Malaya - Singapore - Wake Island - Thailand - Hong Kong - Filippinene - Borneo - Rabaul - Balikpapan - Ambon – Singapore – Makassarstredet – Palembang – Darwin – Badungstredet – Timor – Javahavet – Java – Indiske hav – Bataan – Doolittle-raidet – Korallhavet – Corregidor – Sydney – Midway |
Slaget om Singapore ble utkjempet under den andre verdenskrig da Japan angrep det britiske knutepunktet Singapore. Kampene i Singapore varte fra 7. februar til 15. februar 1942 og endte med japansk seier og det største antall kapitulerte tropper i britisk historie. Rundt 80 000 indiske, australske og britiske tropper ble krigsfanger og led samme skjebne som de omlag 50.000 som hadde blitt tatt til fange i slaget om Malaya.
Japan ønsket å invadere Malaya fordi området hadde verdifulle naturressur som kunne brukes i den andre kinesisk-japanske krig. Japanerne så også på havnebyen Singapore som et strategisk knutepunkt som kunne brukes mot andre land i området. Det var også viktig for Japan å stoppe den utstrakte hjelpen fra den kinesiske befolkningen i Singapore til krigføringen i Kina.
[rediger] Invasjon av Malaya
Umiddelbart etter angrepet på Pearl Harbor invaderte den japanske 25. arme Malaya fra Fransk Indokina og Thailand. Japan startet også strategisk bombing av Singapore.
Den japanske invasjonen møtte motstand i det nordlige Malaya av det indiske III korps og flere britiske bataljoner. Den japanske 25. arme var tallmessig underlegen, men kompenserte det ved å konsentrere sine styrker. De japanske styrkene var overlegne i bruk av flystøtte ved angrep, panserstyrker, koordinering og hadde krigserfaring fra kampene i Kina. Det japanske flyvåpnet var også tallmessig underlegne, men overlegne kampfly som A6M Zero gjorde at japanerne fikk herredømme i luften. De allierte styrkene hadde ikke stridsvogner, noe som ga de en vesentlig dårligere posisjon.
I løpet av høsten 1941 forsterket Storbritannia forsvaret av Malaya med slagskipet HMS Prince of Wales og slagkrysseren HMS Repulse og fire jagere, benevnt «Styrke Z». De to store fartøyene ble raskt senket av japanske fly og derved var østkysten av Malaya sårbar for angrep fra japanske amfibiestyrker.
De raskt fremrykkende japanske styrkene isolerte indiske enheter som forsvarte kysten og tvang de til å overgi seg. Under fremrykkingen bruke også japanerne infanteri på sykkel, og lette stridsvogner, noe som ga høy mobilitet i de tette jungelområdene. Selv om flere allierte enheter ble satt inn i kampen ble de presset og hindret i å regruppere seg; og offensiven fortsatte mot Singapore. Byen var en viktig base og senter for det første samlede allierte kommandosenter i andre verdenskrig (American-British-Dutch-Australian Command - ABDACOM)
Den 31. januar trakk de siste allierte styrkene seg tilbake fra Malaya og ingeniørstyrker sprengte «Johor Causeway» som bandt sammen Johore på fastlandet og Singapore.
