Slaget ved Bound Brook
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Slaget ved Bound Brook | |
| Konflikt: Den amerikanske uavhengighetskrigen | |
| {{{underskrift}}} | |
|---|---|
| Dato: | 13. april 1777 |
| Sted: | Bound Brook, New Jersey |
| Resultat: | Betydelig britisk seier |
| Casus belli: | {{{casus}}} |
| Territorieforandringer: | {{{territorie}}} |
| Parter | |
 USA |
 Storbritannia |
| Kommandanter | |
| Benjamin Lincoln |
Charles Cornwallis |
| Styrke | |
| 500 | 4000 |
| Tap | |
| 110 | 1 |
| {{{notater}}}
|
|
| Den amerikanske uavhengighetskrigen |
|---|
| Boston – Canada – New York og New Jersey – Saratoga – Philadelphia – Vestfronten – Sullivan-ekspedisjonen – Sørfronten – Marine |
| Felttogene i New York og New Jersey, 1776–77 |
|---|
| Long Island – Kips Bay – Harlem Heights – Pells Point – White Plains - Fort Washington – Trenton 1 – Trenton 2 – Princeton – Forsyningskrigen – Bound Brook |
Slaget ved Bound Brook var et slag i New Jersey under den amerikanske uavhengighetskrigen som fant sted 13. april 1777. Slaget var et nederlag for den kontinentale armé som ble omringet av rundt 4000 menn under britisk kommando.
Innhold |
[rediger] Bakgrunn
Våren 1777 var britiske styrker forsterket med hessere stasjonert i New Brunswick, New Jersey. De gjennomførte forsyningsraid mot lokale mål i området med liten suksess. George Washington holdt på denne tiden sin hær nord for Morristown. Hans sørlige utposter ved Raritan–elva som var nærmest de 17 000 britene, var hans garnison på rundt 500 menn ved Bound Brook under general Benjamin Lincoln. Da det viste seg at strategien med samling av forsyninger viste seg å være mislykket, bestemte William Howe og Charles Cornwallis seg for å ta garnisonen ved Bound Brook.
[rediger] Slaget
Under kommandoen til Cornwallis ble 4000 briter og hessere brukt i et firdelt overraskelsesangrep mot garnisonen. To grupper beveget seg nordover langs begge sidene av Raritan, mens en tredje kontingent krysset elven lenger oppe for å angripe fra vest, mens den fjerde gruppen beveget seg fra øst for å avskjære den potensielle retrettruten for amerikanerne. De fremste troppene til Hessian Field Jaeger Corps under oberst Johann Ewald møtte til å begynne med intens motstand fra amerikanere på den venstre bredden av Raritan. Kort tid etter krysset hovedkontingenten til den britiske hær Queen's Bridge til den venstre bredden og gikk inn i Bound Brook. De amerikanske styrkene ble overrumplet og flyktet i sin tilbaketrekning. General Lincoln unnslapp såvidt og «tok ikke med seg sine klær.» Den fjerde kolonnen til britene som kom fra øst langs Watchung-fjellene ankom sent, men klarte likevel å ta mange menn til fange.
[rediger] Resultat
Lord Howe rapporterte at rundt 30 amerikanere ble drept og 80–90 tatt til fange, mens general Lincoln rapporterte at 60 av hans menn ble drept eller såret. På den britiske siden ble en soldat drept. Britene tok også kanoner, ammunisjon og forsyninger, plyndret Bound Brook, men returnerte samme dag til New Brunswick. Om kvelden okkuperte den kontinentale arméen under general Nathanael Greene igjen Bound Brook.
[rediger] Etterspill
Til tross for at amerikanerne ble overrasket av en overveldende styrke, brukte ikke britene sin fordel, men returnerte til New Brunswick. Dermed ble dette en overfladisk seier. Washington anerkjente at Bound Brook var et vanskelig sted å forsvare. 28. mai flyttet han sin hær fra Morristown til den første leiren i Middlebrook, rett nord for Bound Brook, men godt beskyttet mellom den første og andre fjellrekken i Watchung-fjellene. Fra toppen av fjellene kunne han overvåke britenes bevegelser og fortsatte å trakassere og forstyrre deres forsyningslinjer. Til slutt forandret britene operasjonsfokuset, forlot New Brunswick og gikk om bord i skip for å seile sørover for å angripe Philadelphia.
[rediger] Referanser
- Ewald, Johann, Diary of the American War, oversatt av Joseph Tustin, Yale University Press, 1979
- Davis, T.E., The Battle of Bound Brook, The Chronicle Steam Printert, Bound Brook, 1895
