Slaget ved Fort Washington
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Slaget ved Fort Washington | |
| Konflikt: Den amerikanske uavhengighetskrigen | |
| {{{underskrift}}} | |
|---|---|
| Dato: | 16. november 1776 |
| Sted: | Manhattan, New York |
| Resultat: | Britisk strategisk seier |
| Casus belli: | {{{casus}}} |
| Territorieforandringer: | {{{territorie}}} |
| Parter | |
 USA |
 Storbritannia hessere |
| Kommandanter | |
| George Washington Robert Magaw |
William Howe Wilhelm von Knyphausen |
| Styrke | |
| 2900 | 8000 |
| Tap | |
| 53 døde 96 sårede 2818 tatt til fange |
78 døde 374 sårede |
| {{{notater}}}
|
|
| Den amerikanske uavhengighetskrigen |
|---|
| Boston – Canada – New York og New Jersey – Saratoga – Philadelphia – Vestfronten – Sullivan-ekspedisjonen – Sørfronten – Marine |
| Felttogene i New York og New Jersey, 1776–77 |
|---|
| Long Island – Kips Bay – Harlem Heights – Pells Point – White Plains - Fort Washington – Trenton 1 – Trenton 2 – Princeton – Forsyningskrigen – Bound Brook |
Slaget ved Fort Washington var britenes storming av det amerikanske fortet Fort Washington under den amerikanske uavhengighetskrigen 16. november 1776.
Fort Washington var et fort som ligger på det øverste punktet i det som nå er Manhattan i New York City. Fortet så ut over Hudson-elva. Sammen med Fort Lee som ligger tvers over elva i New Jersey hadde de to fortene ansvaret for å beskytte nedre Hudson mot britiske krigsskip under felttoget rundt New York sommeren og høsten 1776. Fortet ble holdt av rundt 2900 milits og soldater fra den kontinentale armé under kommandoen til oberst Robert Magaw. Under kampene på og rundt Manhattan var den amerikanske hæren som ble ledet av general George Washington som fortet var oppkalt etter, tvunget til å trekke seg tilbake nordover og etterlot fortene Washington og Lee isolert. Etter slaget ved White Plains vendte britene under general William Howe seg sørover og bestemte seg for å ta fortene.
Om morgenen den 16. november 1776 angrep rundt 8000 briter og hessere under ledelsen til den tyske general Wilhelm von Knyphausen Fort Washington. Den amerikanske garnisonen gjorde intens motstand, men de ble tvunget til å overgi seg da de britiske og hessiske styrkene klarte å bryte ned murene med kanoner. Fallet til Fort Washington var et stort tap av både menn og forsyninger for de amerikanske styrkene. Av garnisonen omkom 53 menn, 96 ble såret og resten (totalt 2818) ble krigsfanger. Knyphausen rapporterte sine tap til 78 døde og 374 sårede under stormingen av fortet.
Fire dager senere ble det isolerte Fort Lee evakuert og de fleste kanonene, kruttet og andre våpen ble etterlatt og falt i britiske hender. Med kollapsen til begge fortene, var Hudson åpen for britisk skipstrafikk, og handelsskip og krigsskip kunne bevege seg fritt uten alvorlig fare fra amerikanerne i resten av krigen.
