Slaget ved Dungeness
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Slaget ved Plymouth | |
| Konflikt: den første engelsk-nederlandske krig | |
| {{{underskrift}}} | |
|---|---|
| Dato: | 10. desember 1652 |
| Sted: | Utenfor Dungeness, England |
| Resultat: | Nederlandsk seier |
| Casus belli: | {{{casus}}} |
| Territorieforandringer: | {{{territorie}}} |
| Parter | |
 De forente Nederlandene |
 Det engelske samveldet |
| Kommandanter | |
| Maarten Tromp |
Robert Blake |
| Styrke | |
| 88 skip 5 brannskip |
42 skip |
| Tap | |
| {{{notater}}}
|
|
| De anglo-nederlandske kriger |
|---|
| Første (1652-54) · Andre (1665-67) · Tredje (1672-74) · Fjerde (1780-84) |
| Første anglo-nederlanske krig |
|---|
| Worchester · Goodwin Sands · Plymouth · Kentish Knock · Dungeness · Leghorn · Portland · Gabbardbank · Ter Heijde |
Slaget ved Dungeness ble utkjempet den 10. desember 1652 under første anglo-nederlandske krig, utenfor Dungeness i Kent.
I oktober 1652 trodde Det engelske samveldet at Det forenede Nederlandene etter nederlaget ved Kentish Knock ikke ville våge å føre ut en flåtestyrke så sent i sesongen. Deler av den engelske flåten ble derfor sendt til Middelhavet, noe som førte til at engelskmennene var i kraftig mindretall i hjemlige farvann. Samtidig arbeidet nederlenderne på spreng med å utvide sin flåte.
Den 1. desember satte admiralløytnant Maarten Tromp seil fra Hellevoetsluis med 88 krigsskip og fem brannskip som ekskorte for en stor konvoi på vei til Vestindia. Tromp hadde blitt uoffisiell øverstkommanderende da Witte de With fikk et sammenbrudd som følge av nederlaget ved Kentish Knock. Da konvoien hadde kommet trygt forbi Gibraltar brøt Tromp ut og begynte å lete etter engelske styrker, og den 9. desember fant han en flåte på 42 skip under sjøgeneral Robert Blake. På grunn av dårlig vær kunne de ikke gå i kamp den dagen, men neste dag kom Blake ut og de to flåtene møtte hverandre omkring klokken 15.
Det var en sterk nordøstlig vind under slaget, noe som forhindret den nederlandske flåten fra å utføre et fullt angrep. Da mørket senket seg hadde fem av Blakes skip blitt senket, mens to var erobret; flere andre var skadet. Nederlenderne mistet et skip på grunn av brann. Blake trakk seg i ly av mørket tilbake til sin ankerplass i Downs. Selv om dette teknisk sett var en nederlandsk seier var Tromp ikke fornøyd, fordi man med mer enn dobbelt så mange skip hadde hatt en god anledning til å tilintetgjøre den engelske hjemmeflåten.
Seieren gav Nederlandene kontroll over Den engelske kanal og dermed over handelsfarten i farvannet. Det har vært sagt at Tromp skal ha bundet en kost til masten på flaggskipet for å vise at han hadde feiet motstanderen av sjøen. Denne historien blir avvist av N.A.M. Roger i The Command of the Ocean, hvor det påpekes både at slikt skryt ikke stemmer med Tromps personlighet, og at det å binde en kost til masten på den tiden betydde at skipet var til salgs. Nederlandske samtidige kilder nevner heller ikke historien.
For engelskmennene viste slaget at det ikke var fornuftig å dele flåten så lenge Nederlandene fortsatt hadde en stor flåte i hjemlige farvann. Det viste seg også at krigsmoralen var svært dårlig både i den engelske marinens mannskaper og blant kapteinene på handelsskip som var leiet inn av marinen.
I løpet av vinteren ble den engelske flåten reparert og sjøkrigsstrategien ble revidert. Blake og marinekommissærene skrev Sailing and Fighting Instructions, som ble sendt ut til kommandanter i 1653. Instruksen inneholder den første formelle beskrivelsen av linjetaktikk. Innen februar 1653 var engelskmennene klare til å utfordre sin motstander igjen, noe som resulterte i det tre dager lange slaget ved Portland.
