Slaget ved Hørte bro

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Slaget ved Hørte bro var det første av de mange seire for Sverre Sigurdsson som allerede der skulle demonstert en kyndighet som gjør ham til en langt farligere motstander enn hittil trodde hos de kongelige.

Innhold 1 Bakgrunnen 2 Slaget 3 Etterspillet 4 Kilder

[rediger] Bakgrunnen

Slaget på Hatthammeren bare uker før i sommeren 1178 hadde sluttet med nederlag og betydelige tap, men på den andre siden hadde ikke Sverre mistet ledelsen over sin flokk som toget inn i Østlandet og deretter i Viken. Der oppdager de at kongen og hans hærfører hadde kommet til Tønsberg med en sterk hær så de måtte retretter tilbake opp mellom fjellene helt til Ringerike. Sverre likevel så en mulighet for å vinne et slag for han visst viktigheten av å nedgjorde sine viktigste hindringer og Magnus Erlingsson var derfor et viktig mål. Så ved meldninger om hvilken vei kongen hadde å ta for å kom til Tyrifjorden gjør han bruk av kjennskap til terrenget for å velger et godt utgangspunkt for et overraskelsesangrep på terreng som ville avverger de kongelige styrker fra å bruke deres numeriske fordel. Stedet var Hørte bro over Hørtebekken, ei elv som renner ut i Holsfjorden i Sylling, Lier.

[rediger] Slaget

Det er smått med detaljer om sammenstøtet mellom trolig hundrer av menn, men opplysninger sterkt antyder at Sverre hadde valgt slagmarken i hensikt på et formelt overfall mot avantgarden der Magnus Erlingsson tro mot tradisjoner ville vært først på med sitt merke (fane) med de fremste hærmenn. Birkebeinerne var delvis skjult i et kratt like ved broen så da Magnus Erlingsson gikk over broen var han uvitende om trusselen. Med bare en del av hæren over elven som muligens stakk for dyp, kunne Sverre angripe uten å frykter å blir overveltet av overlegne antall på motpartens side.

Magnus Erlingsson og Orm kongebror slåss hardt og begge blir lettere såret, men de mister flere av deres menn og måtte trakk seg over broen som blir brutt ned eller ødelagt underveis. Sverre hadde mislykket i sitt angrep som var ment for å eliminterer kongen og hans hærfører, men uansett var sammenstøtet blitt en seier og hans dyktige ledelse hadde tillatt et slag uten å risikere tilintetgjørelse på hender av en overlegen hær. Der og da måtte de kongelige ha realisert at de hadde fått en farlig og kyndig utfordrer. Etter å ha skutt pil på hverandre over elven trakk de kongelige seg til Tønsberg mens birkebeinerne dro opp på Romerike.

[rediger] Etterspillet

Slaget ved Hørte bro var et vendepunkt i krigen mellom kongedømmet og birkebeinerflokken fordi istedenfor å vike unna for eventuell konfrontasjon, foretrakk Sverre Sigurdsson å oppsøkte deres fiender for vurdering om de skulle går offensivt ut eller trakk seg vekk i hensikt på å kjøpe seg tid til bedre anledninger kom. Viken blir åsted for denne offensive geriljakrigføringen der begge parter kom inn i trefninger og overfall med ulike resultater, allerede kort etterpå dro kongen til Kongehelle på Båhuslen bare for å blir overfalt av birkebeinerne som fikk tak på flere skip som blir brent. Magnus Erlingsson var nå i forsvaret og hans stilling i Viken var blitt usikkert.

Dessuten allerede ved høsten 1178 dro birkebeinerne nordover til Trøndelag på ny og etter et stort slag vant de under Sverre Sigurdsson i Nidaros, tok ti skip som antyder at de hadde slått vekk 500 til 1000 mann. Med Nidaros og Trøndelag under kontroll overvintrer Sverre Sigurdsson der blant trønderne som gradvis var kommet til å betrakte tronpretendenten som en kompetent hærleder med nok kyndighet til å kunne våger storslag.

[rediger] Kilder

Claus Krag, Sverre, Norges største middelalderkonge 2005 ISBN 8203232019

Sverres saga, Norges kongesagaer.