Slaget ved Køge bukt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Slaget ved Køge bukt var et av mange slag i en av de mange feidene mellom danske og svenske styrker på 1600-tallet. Det foregikk 1. og 2. juli 1677 og var en del av den konflikten som kalles Gyldenløvefeiden.

Innhold 1 Bakgrunn 2 Forspillet 3 Flåtene 4 Taktikk 5 Sjøslaget 6 Tapene 7 Etterspillet 8 Kilder

[rediger] Bakgrunn

Etter å ha tapt herredømmet over Østersjøen i slaget ved Öland året før, ville svenskene ta det tilbake. Det var nødvendig for innsatsen på den skånske slagmarken fordi etter Slaget ved Lund kunne Christian V etter et knusende nederlag bare ta seg tilbake til Landskrona i sikkerhet. Med Landskrona og Kristianstad i dansk besittelse var det derfor viktig å avskåret forsyningslinjer til disse befestede byer fra Danmark. Dessuten var krigen på Tyskland gått mindre enn bra hvor svenske troppene fant seg innesluttet i Stettin og Stralsund som trenger unnsetning fra Sverige som måtte ha sikret forbindelseslinjer over Østersjøen. Karl XI så seg nødt til å befalt den svenske flåten om å tar tilbake herredømmet og dette kunne bare skjer gjennom et så tidlig angrep som mulig for å slå eller driver vekk den danske orlogsflåten før nederlandsk hjelp kom fram. Typisk nok for Karl XI med hans dumdristighet blir Göteborgeskadren ordert ut for å sluttet seg til hovedflåten i Østersjøen bare for å blir tilintetgjort. Niel Juel visste at svenskene vil søkt et sjøslag og etter å ha vunnet ved Møn samler han til seg en flåte på 38 fartøyer med 1 412 kanoner ved Stevns.

Ved den 1. juli 1677 kom det ønskede oppgjøret mellom den svenske flåten på 48 fartøyer med 1 651 kanoner og 8 636 mann om bord og den danske flåten på 38 fartøyer med 1 412 kanoner og 6 992 mann om bord. Etter et hardt sammenstøt som marinehistorikerne er fremdeles i uenighet om hva slags taktiske doktrine som fantes, vant danskene og tok eller senket 8 skip.

Dette er regnet som Danmark-Norges største seier til sjøs uten hjelp fra andre. I moderne litteratur hadde Slaget ved Køge bukt fått navnet Slaget ved Stevns.

[rediger] Forspillet

Etter Slaget ved Møn i 1. juni 1677 som hadde utslettet den viktigste del av Göteborgeskadren trakk admiral Niels Juel seg til Dragør hvor han ankret opp sin flåte og venter på den nederlandske hjelpeflåten under Cornelis van Tromp som seilt ut ved den 19. juni fra Holland. Ved den 30. juni besluttet Niels Juel under et krigsråd om å holde flåten mellom Stevns og Falsterbo for å bevokte innløpet til Øresund, eventuelt risikerer sjøslag om det så skulle skjer.

I mellomtiden hadde den svenske flåten under admiral Henrik Horn seilt ut den 9. juni fra Dalerö ved Stockholm med 22 linjeskip, 4 fregatter og 8 kompagniskip som ved ti dager senere krysser utenfor Bornholm og venter på forsterkninger utover resten av måneden. Niels Juel allerede ved 21. juni fikk lært om den svenske flåten ved Bornholm og dersom værforholdene var ikke god nok for ferd mot Øresund kunne han seilt ut sin flåte to dager senere og stilt seg opp ved Stevns, måtte krysse fram og tilbake på tvers av innløpet fordi vindene skifter retning hele tiden. Først ved 30. juni 1677 kunne Niels Juel observere den fiendtlige flåtens seil i le av Møen. Allerede ved 24. juni hadde Horn nådde Møen for så å krysser tilbake mot Bornholm og ankret opp den 29. juni ved Møen og var fremdeles der da Niels Juel fant Horn med den svenske flåten. Ved den 30. juni ment Horn at vinden var nå grundig og lettet anker for å angriper danskene mot nord.

[rediger] Flåtene

Niels Juel med den danske flåten delt i tre eskadrer.

1. eskadre:

• Lindormen 50 stk. 212 mann
• Norske Løve 86 stk. 568 mann
• Friedericus III 52 stk. 260 mann
• Anna Sophia 58 stk. 360 mann
• Christianus IV 54 stk. 272 mann
• Hommeren 40 stk. 152 mann
• Delmenhorst 50 stk. 200 mann
• Havmanden 30 stk. 154 mann
• Bonte Falk 18 stk.
• Grønne Jæger 4 stk. brannskip
• Bon Eventyr 4 stk. galiot
• Norske Løve galiot

2. eskadre:

• Christiansand 40 stk. 174 mann
• Churprinsen 74 stk. 454 mann
• Enighed 62 stk. 260 mann
• Christianus V 84 stk. 567 mann admiral Niels Juels flaggskip
• Neptunus 40 stk. 180 mann
• Maria 30 stk. 120 mann
• Tre Løver 58 stk. 286 mann
• Havfruen 30 stk.
• Postillionen 18 stk. 50 mann
• Forgyldte Fisk 8 stk. brannskip
• Kong David 10 stk. galiot
• Venus 4 stk. jakt

3. eskadre:

• Svanen 58 stk. 340 mann
• Gyldenløve 56 stk. 268 mann
• Lossen 30 stk. 84 mann
• Christiania 54 stk. 230 mann
• Tre Croner 68 stk. 420 mann
• Nellebladet 52 stk. 267 mann
• Charlotta Amalia 58 stk. 322 mann
• Hvide Falk 30 stk. 102 mann
• Svenske Falk 40 stk. 203 mann
• Unge Prins galiot
• Kleine Jæger 6 stk. galiot
• St.Johannes 4 stk. galiot
• Diana 4 stk. jakt

Henrik Horn med den svenske flåte delt i tre eskadrer.

1. eskadre:

• Victoria 84 stk. 480 mann admiralgeneral Henrik Horns flaggskip
• Wrangel 64 stk. 400 mann
• Saturnus 64 stk. 380 mann
• Mars 74 stk. 430 mann
• Carolus 56 stk. 250 mann
• Wismar 52 stk. 250 mann
• Riga 46 stk. 230 mann
• Hjorten 34 stk. 150 mann
• Flygande Wargen 56 stk. 230 mann
• Andromeda 52 stk. 250 mann
• Friderica Amalia 32 stk. 150 mann
• Elisabeth 18 stk. 100 mann
• Trumslagar 18 stk. 130 mann
• St.Jacob 20 mann brannskip
• Drufvan 17 mann brannskip
• Mjøhunden 10 stk 32 mann boiert
• Ekorren 12 stk 26 mann boiert
• Råbocken 4 stk. 20 mann boiert
• St.Johannes 4 stk. 22 mann boiert

2. eskadre:

• Solen 72 stk. 470 mann
• Venus 64 stk. 410 mann
• Mercurius 66 stk. 400 mann
• Hercules 54 stk. 260 mann
• Spes 46 stk. 210 mann
• Svenska Lejonet 52 stk. 230 mann
• Phonix 34 stk. 150 mann
• Kong David 32 stk. 140 mann
• Pärlan 18 stk. 100 mann
• St.Johannes 22 mann brannskip
• Bjørnen 22 mann brannskip
• Laurentius 8 stk. 44 mann boiert
• Gripen 8 stk. 25 mann boiert
• Lille Fortuna 10 stk. 29 mann boiert
• Luna 4 stk. 20 mann boiert

3. eskadre:

• Nyckeln 88 stk. 450 mann
• Jupiter 68 stk. 400 mann
• Draken 64 stk. 390 mann
• St.Hieronymus 72 stk. 390 mann
• Cæsar 60 stk. 240 mann
• Kalmar 66 stk.
• Gøteborg 52 stk. 220 mann
• St.Maria 50 stk. 110 mann
• Gustavus 48 stk. 200 mann
• Solen 22 stk. 100 mann
• Salvator 22 stk. 140 mann
• Danska Svan 18 mann brannskip
• Förgylda Falken 10 stk. 44 mann boiert
• Fortuna 10 stk. 50 mann boiert
• Gröna Draken 8 stk. 25 mann boiert
• Sjöman 4 stk. 20 mann boiert

Det måtte bemerkes at disse lister ikke er fullført fordi det er strid om antall fartøyer etter hvilken kilde som var tatt i bruk. I det minst er antallet orlogsskip med flere enn tretti kanoner noenlunge sikkert, det var 16 danske linjeskip mot 18 svenske linjeskip så det var mer jevnebyrdighet under sjøslaget enn hva antall fartøy eller størrelse på besetning ment.

[rediger] Taktikk

Den største striden blant marinehistorikerne i Danmark og andre land er spørsmålet om hva slags taktiske doktrine som var anvendt under Slaget ved Køge bukt fordi det finnes to samtidige doktriner oppstått i siste halvdel av 1600-tallet.

Linjestrid med kjølvannsorden var den formaltaktiske lære som først ved 1700-tallet fikk dominert under sjøslagene med rigide slaglinjer under streng kontroll. Den andre doktrinen for sjøslag aksepterer bruk av kjølvannsorden ved å stilt opp flåten i linje, men kalt seg mêléetaktiske taktiske orden der avgjørelsen skulle vinnes i et mêlée hvor skipsgrupper skulle kjemper mot hverandre på kloss hold. Nelson og hans samtidige i Royal Navy satser på den mêléetaktiske doktrine i deres sjøslager under Napoleonskrigene over hundre år senere for raskere avgjørelse.

Det var klar at begge flåter under Slaget ved Køge bukt fremdeles bruker den mêléetaktiske doktrine for et brev fra Karl XI til Horn som er bevart, vist at svenskene skulle søkte etter å entrer og kom om bord på de danske skipene for der vil avgjørelsen lå. Niels Juel med hans flåte anvender seg av nederlandske offiserer og offiserer med opplærelse i nederlandske sjøfart så hans taktikk skulle gjenspeilt den nederlandske praksis, ment den mêléetaktiske doktrinen. Indisier om sjøslaget helt klart vist at den formaltaktiske doktrinen var ikke sett under dette sjøslaget.

[rediger] Sjøslaget

Ved kl. 4 om morgen den 1. juli fikk de to flåter syn på hverandre, Niels Juel var nå tvunget til å ta opp slag fordi disposisjonen som Horn hadde tatt opp sør for Stevns med kurs for Køge bukt ment at Niels Juel måtte står og forsvarer egne ankeringsplass. For hvis svenskene skulle lå i Køge bukt kan de sperret innløpet til Øresund og dermed avverge den nederlandske hjelpeflåten fra å kunne forent seg med danskene. Horn tok en stor sjanse ved å seilt i kjølvannsorden på nordvestlig kurs nær kysttraktene av Stevns i hensikt på å kom forbi den danske flåten.

3. svensk eskadre under admiral Hans Wachtmeister seilt først, så 1. svensk eskadre under Horn og deretter 2. eskadre under admiral Hans Clerck bakest. Avantgarden som består av 1. dansk eskadre under admiral Markor Rodsteen kom etter og seilt parallelt litt nord vekk fra den svenske slaglinjen vendt mot Horn og Clerck, deretter fulgt av Niels Juel med 2. dansk eskadre i vestlig retning. Niels Juel vil nå forsøkt på å tvunger svenskene på grunn ved Stevns Klint ved å presse fra fra øst. Med egne 17 skip engasjerer han 29 svensk skip mens Markor Rodsteen holdt seg litt på avstand.

Niels Juel var ikke i god favør for om admiralene i den svenske flåten hadde større erfaring i manøvrering til sjøs, kunne Clerck med hans 2. eskadre ha falt av for vinden og seilt om på den danske flåten som kunne ha blitt fanget under dobbel ild. Dessuten var Horns plan ved å lykkes for de svenske skipene seilt raskere og nådde først Stevns, men det var da Niels Juels plan bevist seg, for farvannet under Stevns var ikke godt nok kjent og dersom danskene var kommet nærmere enn ventet på seg måtte flåten vender seg vekk. Først blir flere brannskip sendt mot det danske flaggskipet slik at danskene måtte sløve ned for å få vekk de farlige fartøyene. Dermed kunne Horn vendt om flåten mot nord og deretter i østlige retning. Det var da Markor Rodsteen kom til og engasjerer 1. svensk eskadre.

Horn etter å fått lært om store seil fra Køge bukt i sørlige retning antok at det var danske forsterkninger eller den nederlandske flåten og forstår at han kunne risikert å blir satt under dobbel ild. Han måtte vendt om flåten og beordrer Wachtmeister på 3. svensk eskadre om å angriper. Draken grunnstøttet plutselige ved odden Esketi og blir satt under skarp beskytning, Wachtmeister var nå under kamp med 1. dansk eskadre og måtte vende tilbake for å hjelper Draken. I mellomtiden hadde Horn snudde vekk på østlige retning med to tredjedeler av egne flåte. Niels Juel oppdager dette og vende om i østlige retning også.

Nå som 1. svensk eskadre og 3. svensk eskadre hadde snudde om på østlige retning kunne danskene innhenter disse og tar dem under angrep. Et stort mêlée oppstår der skip slåss mot skip lik øst for Stevns. Det var da Horn gjort en fatal feil, fordi han var fremdeles i villrede om den siste og tredje eskadren hos danskene under Markor Rodsteen og valgt å ikke seilt for full seil akkurat da vinden snudde.

Ikke bare kunne Juel tar igjen svenskene, men også seilt rakt på med egne eskadre. Gjennombruddstaktikken for å brøt seg gjennom en slaglinje var Niels Juel først ut med selv om det bare var en tilfeldighet. 7 linjeskip i bakest del av den svenske kjølvannsordenen blir kuttet av og deretter seilt Jens Rodsteen med egne 3. dansk eskadre opp langs svenskene med Niels Juel på den andre siden. Horn blir tatt under dobbel ild mens andre skip angriper de ensomme svenske skipene under Clerck som var tilbake.

I mellomtiden utkjempet Markor Rodsteen et hardt slag med Wachtmeister og tok Draken mens fem sterkt beskadede skip flykter vekk til Malmö, driver så svenskene vekk til hovedslaget lengre ut på sjøen. Stridighetene var brutalt og så hardt at Juel måtte flytte sitt flagg fra Christianus V til Fridericus III og deretter til Charlotta Amalia, skip på begge sider var til slutt så hardt skadet at mange avbrøt og trakk seg vekk. Ved kl. 3 om ettermiddag måtte Horn innser at sjøslaget var tapt.

Skarpt forfulgt av danskene som tok linjeskipet Svenska Lejonet kom svenskene seg vekk på deres raskere skipene fram til mørket senket seg. I mellomtiden hadde linjeskipene Kalmar, Mercurius og St.Hieronymus kommet seg til Malmö bare for å oppdager dagen etterpå at nederlenderne var kommet til Øresund. To skip blir tatt og Kalmar blir brent av svenskene for å unngår erobring. Fra sjøslaget hadde danskene tatt Mars, Cesær og Flygande Vargen så svenskene hadde mistet tilsammen 8 linjeskip og noen mindre fartøyer som Gripen.

[rediger] Tapene

Som med antall skip som varieres fra kilde til kilde er det omstridt om hvor mange var falt og tatt til fange under sjøslaget. På den danske siden var det 100 drepte og 275 sårede hvilken var forbausende dersom mange skip var blitt så skadet. Fra Sverige er det ikke mulig å vite hvor mange hadde falt, men det er ment at et tap på 3 000 falne og fanger var resultatet av nederlaget. Interessant nok fra eldre svenske kilder er det påstått 4 200 falne og fanger.

[rediger] Etterspillet

Seieren ved Køge bukt var avgjørende for resten av krigen der herredømmet over Østersjøen forblir underlagt dansk kontroll og den suksess som de danske skipsjefene hadde oppnådde under Niels Juel nå anerkjent som en av sin samtids største sjøoffiserer fulgt til opphør av nederlandsk assistanse. Det var også på tid for i det neste året vil ikke Nederland mer ytret støtte dersom de vil ha fred med Frankrike, Sveriges allierte.

Men selv om danskene hadde suksess med seg til sjøs med flere minneverdige seire under Gyldenløvefeiden så var det noe annet på land der svenskene derimot demonstrert deres ferdigheter i landskrigføring. Og avgjørelsen for krigen lå der.

[rediger] Kilder

• Jørgen H. Barfod, Niels Juels flåde Den Danske Flådes Historie 1660-1720 1997 ISBN 8700302260

• Hans Christian Bjerg og Ole L. Frantzen, Danmark i Krig 2005 ISBN 8756772696

• Svenska slagfält av flere forfattere utlagt av Wahlström & Widstrand 2003 ISBN 9146202250