Slaget ved Trangen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Slaget ved Trangen | |
| Konflikt: Dansk-norsk krig med Sverige som del av Napoleonskrigene 1808-1809 | |
| {{{underskrift}}} | |
|---|---|
| Dato: | 25. april 1808 |
| Sted: | Trangen ved Flisa sør for Kongsvinger |
| Resultat: | Norsk seier |
| Casus belli: | {{{casus}}} |
| Territorieforandringer: | {{{territorie}}} |
| Parter | |
| Sverige | Danmark-Norge |
| Kommandanter | |
| oberst Karl Pontus Gahn | oberst Bernhard Ditlef von Staffeldt. |
| Styrke | |
| Ca. 500 til 600 mann | Ca. 800 mann hvorav 200-300 på ski ut av Staffeldts brigade på 1050 mann |
| Tap | |
| 25 døde, flere funnet i ettertiden. 57 sårede. 445 mann ble tatt til fange medregnet de sårede, de fleste offiserer og underoffiserer var såret. | 15 døde og 52 sårede |
| {{{notater}}}
|
|
Slaget ved Trangen var et militært slag mellom norske og svenske styrker 25. april 1808, under krigen med Sverige 1808-1809.
[rediger] Bakgrunnen
Våren 1808 stod den svenske oberst Gahn på svensk side av grensen ved Åsnes. På den norske siden stod oberst Staffeldts brigade, som bestod av 2. throndhjemske infanteriregiments grenaderbataljon under major Ræder, den søndenfjeldske skiløberbataljon under major Stabell, det lærdalske lette kompani under kaptein Jürgensen, samt noen avdelinger av oplandske dragonregiment. Gahn skulle etter planen rykke inn i Åsnes langs bredden av Flisa, men i april hadde nordmennene avstengt veien i Trangen, sør for Flisa, ved en forhugning. Veien på Flisas nordre bredd ble også gjort ufarbar.
Gahn rykket over grensen 24. april 1808 med ca. 500 mann. Ved budet om Gahns fremrykning 25. april, ga Staffeldt kaptein Elias Nægler befaling om å besette forhugningene ved Trangen med to divisjoner av den throndhjemske grenaderbataljon, mens han selv med to andre divisjoner av grenaderer og skarpskytterdivisjonen under major Ræder, samt de elverumske skiløpere, marsjerte til Nya, på nordsiden av Flisa. Oberst Gahn nærmet seg Trangen uten noen som helst sidebevoktning.
[rediger] Slaget
Da Staffeldt antok at en fientlig styrke var under fremrykning også på Flisas nordre bredd, besluttet han å forbli på nordsiden ved Nya, mens Ræder med tre divisjoner trøndere og de elverumske skiløpere gikk over Flisa og satte etter de svenske styrkene, som slik ble avskåret fra tilbaketog. Svenskenes baktropp ble kastet inn mot hovedstyrken, og det utspant seg et voldsomt sammenstøt i dalen mellom Kjelsås og Buttenås. Gahn forsøkte å bryte seg vei tilbake den vei han var kommet, og det lyktes svenskene ved gjentagne anfall å stanse nordmennene for en tid og trenge dem noe tilbake. Men snart ble de angrepet også fra den andre siden, da Næglers to divisjoner rykket fram fra forhugningene i Trangen, hvor de hadde ligget og ventet på svenskene. Gahn måtte da danne front mot to sider.
Da Gahns soldater snart ikke hadde mer ammunisjon igjen, måtte han overgi seg. Etter slaget fant nordmennene 25 døde og 57 sårede svensker, mens de selv hadde 15 døde og 52 sårede. Den berømte kaptein Nikolai Peder Dreyer ble dødelig såret. De døde ble begravet på Åsnes kirkegård. Fangenes antall var 445 mann, hvorunder 11 offiserer. Av hele Gahns korps unnkom bare 115 mann, som samlet seg ved Klara i Värmland.
