Slaget ved Vänersborg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Slaget ved Vänersborg som den første av flere slager for Gyldenløves norske hær under Gyldenløvefeiden forvarslet krigens fortsettelse på den båhusiske fronten. Som det første av en rekke seire ble en vellykket krig for den norske hæren startet i sommeren 1676.

Innhold 1 Bakgrunnen 2 Slaget 3 Etterspillet 4 Kilder

[rediger] Bakgrunnen

Gyldenløve som stattholder av Norge var opptatt med å forbedret forholdene for det norske militæret som ble under hans ledelse reorganiserte og styrket til et bedre militært element i det norske samfunnet hvor opprustningen ikke skjedde på bekostning som tidligere. Ved Den skånske krigens utbruddet i høsten 1675 hadde den norske hæren blitt en veltrent, godt utstyret og disiplinerte hær på 10500 soldater og andre 6000 i reserve med sterk tillit mot deres lederemne som stattholderen selv.

Krigsutbruddet i 1675 oppmuntret ikke Gyldenløve til å gå til hastig innfall ved å påpekte behovet for forberedelse for et større felttog og derfor nektet å følge opp et innfall inn i Båhuslen som var foretatt som svar på provokasjon av svenskene i oktober. I hans mening var tiden for knapp for samling av større styrker før vinteren. Ved 8. juni 1676 ble hans felttog inn i Båhuslen startet etter 4000 fotfolk, 1000 ryttere og 12 kanoner med stattholderen i spissen tok seg over grensen ved Halden i to fremstøter, den ene over Svinesund og den andre gjennom Enningdalen.

Generalløytnant Hans Mörner satt med ansvaret for forsvaret av Båhuslen som hadde 2200 mann i de svenske troppene fra forrige året. Mot numerisk overlegenhet valgte Mörner å unngå avgjørende strid og retirere østover fra Uddevalla. Skansene ved Kvistrum bro og Uddevalla forsinket ikke det norske fremstøtet ved 17. juni, men skjærgårdsflåten med de viktige etterforsyninger uteble. Etter Mörner hadde ført hans styrker over Risåen mellom Uddevalla og Vänersborg satte han Kured bro i brann etter seg. Gyldenløve kunne ikke ta opp forfølgelse så han startet arbeidet med å reparere broen i ventetiden mens hæren lå i Uddevalla fram til skjærgårdsflåten kom fram. Etter å ha fått etterforsyningene kunne Gyldenløve sette opp en stridsgruppe på 200 ryttere og 700 infanterister i første rekke og 2600 infanterister som følge etter.

25. juni fortsatte framrykningen over Ris-åen en dag etter Gyldenløve toget ut av Uddevalla og flere timer senere nådde den norske fortroppen på hundre ryttere, en bataljon fra Smaalenske regiment og en kompani fra Vesterlenske regiment Karlsgraven.

Mörner stod med 3000 mann ved byen Vänersborg som med et mindre fort kalt Citadellet eller Kastellet var en befestede by med en grav med palisader bakenfor på nordlige ende av en halvøy med østlige kant mot Götaelven. Halvøya lå mellom Vassbotten, en langstrakte bukt av sjøen Vänern og Götaelven. Der var det en kanal kalt Karlsgraven mellom sjøen og elven med en bro. Mörner hadde latt sine styrker ta stilling fremfor og bak Karlsgraven omkring den viktige brua der skanser var oppført ved begge ender.

[rediger] Slaget

Fortroppen ved 17-tiden om ettermiddag hadde artilleri med seg og forskansningen foran broen ble lagt under ild. Under ly av bombardementet løpet de norske soldatene storm og klart å ta seg inn i skansen som i all hast var forlatt av besetningen som satt fyr på brua. Mens nordmennene slokke ilden på brua rettet det norske artilleriet deres ild mot det svenske rytteriet på nordsiden av kanalen, forhindret dem fra å stoppet angrepet over brua. Oberst Eilerich Wisborg som ledet angrepet, kunne med stor styrke kom seg på nordsiden og avverge svensk angrep som var kommet for sent. Med brustedet tatt av nordmenn og sterk artilleri rettet mot egne styrker innså Mörner at slaget var tapt.

Forfulgt av norske troppene rykket svenskene om med deres hovedstyrke sør for byen til Rånum bru («Nybro») over Göta-elven som også hatt en skanse både på vest-og østsiden. Etter det innledende angrepet var slått tilbake var vesterleningene i deres kompani sendte om mot byen som ble inntatt mens Wisborg samlet til seg flere dragoner og reorganiserte seg for et nytt angrep med tre skyts til støtte. Angrepet sluttet med at skansen på vestsiden ble oppgitt, men brua ble satt i brann og lagt under kraftig ild så Wisborg kunne ikke gjenta bragden fra over Karlsgraven. Gyldenløve som hadde kommet dit, etterlot derfor 600 mann ved brustedet og vendte seg mot byen og fortet.

Kastellet måtte overga seg under oberst Bengt Lilja som ble tatt til fange med sin besetning på om lag 190 finske soldater den 26. juni 1676. I forkanten av evakueringen av byen hadde svenskene satte fyr på et magasin som satte deler av byen under brann. Ilden gjorde det vanskelig for garnisonen som dessuten måtte finnes seg under intens beskytning i løpet av natten og dagen etterpå. Lilja med hans soldater gikk med på å bli tatt til fange etter slike prøvelser.

En tragedie i natten ved 23-tiden utartet seg ved Rånum bru for tilbaketrekningen over brua og ødeleggelsen av denne var så fort gjennomførte at 100-200 mann «var nødt til at springe ud i den strygende Fos, hvorfra ingen undkom».

[rediger] Etterspillet

Erobringen av Vänersborg var en betydelig seier for ved å holde byen var deres venstre flanke under felttoget mot Gøteborg sikret og svenskene hadde mistet et viktig knutepunkt. Gyldenløve etterlatt seg en garnison på 400 mann som ble innblandet i en sjøkrig med svenskene over Vänern. Fra Vänersborg utfoldet den såkalte sjøkrigen i Väneren seg fra juli til september.

Felttoget mot Gøteborg fortsatte om ettersommeren da Gyldenløve slått en bro over Göta-elven, deretter rykket inn i Västergötland hvor han støttet på mindre motstand utenom Slaget ved Hunneberg og var bare et par kilometer fra Gøteborg. Men foretagendet var ikke lenge mulig mot sterkere forsvar enn ventet og økende sykelighet i troppene hadde begynte å affektere felttoget, 600 var allerede sendte tilbake i slutten av juni. Gyldenløve måtte tilbake over elven og vente på dansk støtte. Men med nyhetene om utfallet av Slaget ved Halmstad realiserte han at et nytt angrep på Gøteborg var ikke lenge mulig. Tvunget av disse meldinger og en dysentri/tyfusepidemi i egne rekkene nå skrumpet sammen til 3600 stridsdyktige menn utsendte Gyldenløve ordre om retrett i august 1676.

10. september forlot den norske garnisonen Vänersborg som hadde blitt brent, fortet ble ødelagt som del av ordren fra Gyldenløve. Felttoget i året 1676 avsluttes i slutten av september da de siste soldater kom tilbake over grensen ved Vettelanda og Svinesund.

[rediger] Kilder

Tore Hiorth Oppegaard, Østfold regiment 1996 ISBN 8290545592

Arne Marensius Bull, Oppland regiment 1657-2002 2002 ISBN 8290545983

Åke F. Jensen, Kavaleriet i Norge 1200-1994 1995 ISBN 8290545436