Slaget ved Valbo-Ryr
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Slaget ved Valbo-Ryr | |
| Konflikt: Bjelkefeiden 1658-1660 | |
| {{{underskrift}}} | |
|---|---|
| Dato: | 14. desember 1659 |
| Sted: | Valbo-Ryr ved Viksjön og Strömsäter bro i Dalsland mot Kvistrum i Båhuslen |
| Resultat: | Norsk seier |
| Casus belli: | {{{casus}}} |
| Territorieforandringer: | {{{territorie}}} |
| Parter | |
| Sverige | Danmark-Norge |
| Kommandanter | |
| oberst Berndt Taube | generalløytnant Jørgen Bjelke |
| Styrke | |
| 700 ryttere og et bondeoppbud av ukjent størrelse | 6 rytterkompanier på 400 mann, 5 dragonkompanier og 3 infanterikompanier med 3 skyts |
| Tap | |
| Ukjent. Men 200 ryttere var tatt til fange. | Ukjent. Svenske kilder hevdet 400 falne, 400 sårede og 74 fangne |
| {{{notater}}}
|
|
Slaget ved Valbo-Ryr stod 14. desember 1659 mellom den norske hæren i Båhuslen og en svensk styrke fra Dalsland som var sendt i unnsetting av utplasserte svenske styrker ved Viksjön. Taube kom over svenskene som hadde rømte fra Viksjön-området og besluttet seg å overraske de norske styrkene i deres forlegninger ved Valbo-Ryr og Strömsäter bro. Overraskelsen var total. Flere rytterkompanier ble fordrevet og først da infanteristene stilt seg opp var svenskenes angrep stoppet. Etter å ha mistet de forreste troppene avbrøt Taube striden og trakk seg tilbake. Men den norske hæren hadde fått betydelige tap.
