Slaget ved Warskow

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Slaget ved Warskow var uten tvil Königsmarcks største triumf under hans tre år lange kamp for de svenske besittelser som da het Svenske Pommern hvor han ikke bare vant seg tilbake Rügen, men også fikk forsterkninger i form av tyske leietropper som fort gikk over til svenskene. Dette mindre kjente slaget var også kjent som Slaget ved Alte Fehr.

Innhold 1 Bakgrunnen 2 Slagoppstillingen 3 Slaget 4 Etterspillet 5 Kilder

[rediger] Bakgrunnen

I september 1677 hadde kongen av Danmark-Norge, Christian V kommet til Rügen med 4 000 soldater som var blitt fraktet dit med danske orlogsskip og transportfartøyer som senere tok med seg 3 000 brandenburgske soldater som sluttet seg til okkupasjonsstyrkene på Rügen. Disse gikk på land ved den nordøstlige odde på Jasmund og begynner å sprede seg ut på øya, setter flere såkalte ferjeskanser under beleiring. Det var bygget to skanseverk på sørsiden av Rügen som forsvarer fergeovergang til fastlandet med byen Stralsund, den ene blir fort tatt av Christian V i oktober 1677. Men Königsmarck fremdeles beholder en garnison på 600 mann på den siste fergeskansen på den andre siden av sundet vendt mot Stralsund. Et dristig angrep med en eskadre av flere krigsskip som kom seg til en holm like ved på sundet var slått tilbake av sterk svensk artilleriild. Beleiringen deretter trakk seg ut gjennom høsten og Christian V dro tilbake til København.

Med overlegne danske styrker på Rügen kunne ikke Königsmarck kom til hjelp for Stettin som var lagt under beleiring i det som som ble het Slaget om Stettin. Men mot senåret hadde danskene foretatt omorganisering i deres tropper da de beste og meste skikkede var tatt hjemover mens nesten bare vervede soldater av mindre verdi blir tilbake i mindre antall. 2 000 mann under general Lehndroff var kommandert ut for å deltar i Slaget om Stettin. Dessuten hadde det vært mangel på ly og næringsmidler på den skrinne øya som disse skulle overvintre på slik at moralen i de vervede styrkene sank.

Königsmarck derfor vil tar fordel av dette samt å utnyttet disse vervede styrkenes tendens til å ta vinterkvarter for et overraskelsesangrep. Da et tøvær løste opp isen over sundet fikk han derfor hentet fram båtene og skip som var holdt i beredskap. Med båter og skip i Stralsund fraktet han sine styrker over til Nyskansen på Rügen om aften, avledet general Ruhmour med et sjøtog av en kaper med tretti mindre fartøyer som seilt til under Wittou. Det var sendt ut falske rykter om landgang på Wittou/Wittby i forveien. Etter å ha gått på land på Rügen ved Nyskansen fikk han et døgn på seg til å forbereder seg på slag av danskene. General Ruhmour hadde nektet å angriper landgangsoperasjonen over til Nyskansen og dermed vente på at svenskene skulle kom ut på åpen lend. Om morgen den 8. januar 1678 marsjere Königsmarck ut sin hær nordover mot det indre av øya Rügen og nådde et stort eng med midtområdet som myrlend mindre enn 3 kilometer innover på øya hvor de fant den danske hæren på den ene siden av engen.

[rediger] Slagoppstillingen

Så snart Königsmarck hadde ført sin hær dit, stilt han opp hæren i de tre tradisjonelle slagorden i to linjer med venstrefløyen som består av syv skvadroner, senteret med fire bataljoner av fotfolk og høyrefløyen med fem skvadroner og en dragonskvadron.

Ruhmour som hadde kommet til landet under Nyskansen ved Warskow, stilte sin hær opp i tre slagorden med seks skvadroner med ryttere i hver fløy og fire bataljoner i senteret samt en reserve på 9 skvadroner og bataljoner. Han hadde 16 feltskyts med seg.

[rediger] Slaget

Der vist det sterkere artillerivåpenet hos svenskene avgjørende for med deres ildkraft fikk de slått vekk den danske høyre fløyen som var holdt utenfor slagets gang så Königsmarck kunne konsentrer seg om den venstre fløyen av danskenes hær som var oppgitt å være på 5 000 til 5 400 mann i alt. Da Königsmarck overfører tropper om fra den venstre fløyen til den høyre fløyen fikk general Rumohr syn på bevegelsene og ville rekognoserer nærmere. Etter å ha ridde opp enget til egne høyre fløy som lå på noe høyere land blir han beskuttet og fant av sin hest.

Med et sterkt flankeangrep med både egne høyrefløye og senter satt Königsmarck sterkt press på danskene som slåss hardnakket tilbake mens det svenske venstrefløyen kunne holde ned det danske senteret. Rumohr hadde stilt seg opp langs strekningen med myrlend slik at angrepet ikke kunne kom over og dermed måtte ryttere omgår denne for å angripe danskene på deres flanke. I mellomtiden hadde det svenske artilleriet blitt ført så nær at på kloss hold pepret de løs inn i det danske fotfolket i senteret og på deres venstre fløy.

Allerede ved starten blir general Rumohr dødelige såret så det oppstår forvirring da offiserer kom i krangel om hvem som skulle overtar befalen og det var ingen som ville overtar ledelsen i et slag som var allerede ved å kom utenfor kontroll. De danske ryttere støttet av deres infanteri slåss så hardt at svenskene vike helt til et motangrep endelige fikk slått hull på deres forsvar. Så snart den danske venstre fløyen var slått på flukt vendt så svenskene seg mot senteret som etter en kort kamp overgir seg en masse.

Königsmarck med vilje hadde latt være å engasjerer senteret fordi det var på fløyene danskene hadde deres beste og mer lojale styrker i en hær hvis mesteparten består av vervede tysker som hadde vist seg mindre pålitelige i tidligere strid. Restene av det danske rytteriet var utslettet eller tvunget til å rømte øya, resten overgir seg rundt på hele øya i dager etterpå, fortet på Jasmund overgav seg den 11. januar 1678.

Tapene er dessverre ikke enkelt å få kjennskap på, men visse dokumenter vist at det var langtfra et enkelt slag med stor tap for svenskene i visse enheter som Smålandska Ryttere. 200 skulle ha blitt massakrert av finnerne da soldatene nektet å gir seg, det var 2 000 til 2 400 hester i den danske hæren og alle var tatt eller felt. 5 000 skulle ha blitt tatt til fange under slaget, men det virker mer sannsynlig at det var resultatet av felttoget der hele Rügen var gjenerobret fremfor den direkte konsekvensen av slagets gang. Bare to danske offiserer unnslapp ved å tar en båt til Usedom.

[rediger] Etterspillet

Seieren ved Warskow var en viktig rekrutteringskilde for Königsmarck som ut av disse fem tusen fanger kunne rekrutter mange nok til å forsterke egne styrker som kunne går ut på herjingstoger mot Brandenburg. Det var i en fortegnelse vist at det var 23 kompanier i kavaleriet mot bare 8 fra Danmark som var vervede styrker. Selv om en stor del var brandenburgske styrker var de rask med å deltar i herjingstoger hvor de utøvdet overgrep på den brandenburgske befolkningen.

Christian V var rasende over nyheten og meldninger om bruk av vervede tyske soldater som var i dansk sold så han organisert et nytt ekspedisjon nå med hovedsakelige norske tropper som hadde vist seg langt mer pålitelige. Etter Niels Juel hadde med sin flåte kommet til Kalmarsund der de observerer den svenske flåten som lå der, besluttet han å krysser utenfor Rügen for å få bukt med kaprerplaget derfra. I september 1678 kunne Niel Juel henter de brandenburgske styrker ved Palmerort og seilt så til ved den lille fiskerbyen Witby på Rügen. Med 250 fartøyer og 8 000 mann seilt danskene og brandenburgerne rundt om, holdt svenskene i uråd om hvor landgangen skulle skjer. Først den 12. september startet angrepet da brandenburgerne fra Palmerort kom over mens 1 800 danskere og nordmenn kom på land ved Wittby. Det kom til harde trefninger hvor svenskene var blitt slått vekk, men ikke før 57 drepte og 52 sårede var falt hos danskene og nordmenn. De svenske tapene var større.

Königsmarck etter harde forfektninger hvor hundrer var falt under kampene, trakk seg ut av Rügen og etterlatt seg en garnison på 500 mann i en nybygget skanse som kort etterpå overgir seg til de allierte under et mytteri i 16. september. Siden da var Stralsund satt under beleiring fram til den 15. oktober da byen kapitulerer. Bare en måned senere den 15. november kapitulere den siste svenske festningen i Greifswald. Alle tyske besittelser holdt av Sverige var gått tapt. En svensk hær på 11 000 mann fra Riga som fikk marsjerer gjennom polske områder måtte snur i januar 1679 ved Welau ikke langt fra Tilsit.

[rediger] Kilder

Ulf Sundberg Svenska Krig 1521-1814 1998 ISBN 91890890149

Året 1678

Slaget på Rügen 1678