Staur
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Staur er navnet på en rettvokst løvtrestamme som er kuttet i ca 2 meters lengde og spisset i begge ender, ikke over 10 cm. tykk på det tykkeste. Brukes til å bygge hesjer med.
Ask og rogn var de treslag som var mest egnet. Bjørka vokste seg gjerne litt for kroket. Alle gårder hadde et stort lager av hesjestaur, siden treverket hadde begrenset levetid. Lagring der det var tørr plass og enkel atkomst ofte i vedskjul eller under taket i vognskjul eller redskapsbu.
Uttrykket «å bære staur» brukes om sprikende samarbeid på usikkert grunnlag. Det truer med å gå i oppløsning og krever mye omtanke på å holde ting samlet. Sist kjent i bruk i det offentlige rom da tidligere statsminister Per Borten skulle karakterisere tiden han var leder av en samlingsregjering.
Ordet staur finner en også i staurhyrning og staurkval, som begge er vanlige navn for spekkhugger. Navnet kommer av hvalens rette, høye, smale ryggfinne.
