Wikipedia:Stilmanual/Organismer
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Stilmanual (alle) |
|---|
| Supplement til stilmanualen |
| Band |
| Biografier |
| Kunstnere |
| Organismer |
| Helse |
| Tegnsetting |
| Dato og nummer |
| Flertydige titler |
| Pekersider |
| Overskrifter/ Seksjoner |
| Lenker |
| Geografi |
| Matematikk |
| Musikk |
| Rettskrivning |
| Søsterprosjekter |
| Tittel |
| Bedrift |
| Varemerker |
| Veier |
| Artikler om golf |
| Politkere/politikk |
| Andre guider |
| Bruk referanser |
| Hvordan man redigerer en side |
| Oppsettsveiledning |
| Bildetekst |
| Kategorisering |
| Kategorisering av personer |
| Kilder |
| Wikipedia-termer |
| Hvordan skrive bedre artikler |
| Lister |
| Navnekonvensjoner |
| Bildeguide |
| Tekniske termer og definisjoner |
Dette er en stilmanual for organismer. Denne skal brukes på alle artikler om arter (slik som mennesket) og grupper av arter (slik som virveldyr). Standarden er felles for bakterier, dyr, planter, sopp og hva som måtte finnes av andre organismer.
Innhold |
[rediger] Hvilke grupper kan det skrives artikler om?
Alle. Men det fins én viktig begrensning: Grupper med ulik navn, men som inneholder de samme nålevende artene, bør bare få én artikkel. Et eksempel er sneller (Equisetum), som er (ut ifra de nålevende artene gruppen inneholder) identisk både med gruppen snellefamilien (Equisetaceae) og snelleplanter (Equisetopsida). Her skal artikkelen skrives om den «minste» gruppen («slekten» sneller, ikke «klassen» snelleplanter). Likeså skal det ikke skrives en artikkel om elefantdyr (Proboscidea) i tillegg til artikkelen om elefanter (Elephantidae). Det bør imidlertid legges omdirigeringssider på disse andre navnene.
[rediger] Tittel
Oppslagsordet (= artikkelens tittel) burde alltid være det mest kjente navnet på gruppen. Det vil ikke minst si: Bruk norske navn (ikke vitenskapelige sådanne), der slike fins! Du kan lage omdirigeringssider fra andre navn som er i bruk, men ikke hvis disse er sjeldne. Omdirigeringssider fra vitenskapelige navn vil som regel ikke være nødvendig, da de stort sett er ukjente for legfolk.
[rediger] Entall eller flertall
Oppslagsordet skal være i entall når artikkelen handler om én art. Oppslagsordet for grupper som består av flere enn én art, skal derimot være i flertall (begrunnelsen finner du her):
Entallsformen skal få en omdirigering til artikkelen. (Åpenbare unntak er f.eks. plantegrupper hvis navn slutter på «-familien». Disse får et entalls-oppslagsord.)
Ved ikke-systematiske grupper (slik som planteeter, urt, nytteplante, innvollsorm, skalldyr) er det likevel entallsformen som bør være oppslagsordet, mens flertallsformen skal få en omdirigering til artikkelen.
[rediger] Taksoboks
Alle artikler om arter og om (systematiske) grupper skal få en taksoboks i øverste høyre hjørne. Mer om denne finner du på siden Wikipedia:Taksoboks. Artikler om ikke-systematiske grupper får ikke taksoboks; det skal heller ikke artikler om grupper som er mindre enn en art (f.eks. raser eller enkeltindivider).
[rediger] Artikkelens tekst
I artikkelen beskrives artens/gruppens karakteristikk, levevis, forekomst, evolusjon, betydning og andre interessante og/eller relevante forhold. Informasjon fra taksoboksen trengs ikke å gjentas.
[rediger] Bruk av vitenskapelige navn
Vitenskapelige navn bør reduseres til et minimum. Det vitenskapelige navnet til gruppen artikkelen handler om, går uansett frem av artikkelens taksoboks. I tillegg kan det nevnes i parentes rett etter den første (halvfeite) oppføringen av gruppens norske navn. For andre grupper går deres vitenskapelige navn frem av deres respektive artikler. Sånn sett kan vitenskapelige navn gjerne droppes helt (med mindre arten eller gruppen ikke har noe norskt navn). Hvis du velger å ta med vitenskapelige navn i artikkelen, bør de stå i parentes etter det norske navnet, ikke omvendt.
Hvis du er usikker på hvordan (stor/liten forbokstav, kursiv/ikke-kursiv) vitenskapelige navn skrives, er det best at du dropper dem helt. Noen viktige nomenklatur-regler kan du sjekke her.
[rediger] Bruk av biologiske kategorier
(OBS: Her er det ikke snakk om wikipedia-kategorier!)
Reduser bruk av biologiske kategorier (som f.eks. «klasse», «orden», «familie» osv.) til et minimum (begrunnelsen finner du her). Slike kategorier kan med fordel droppes fullstendig, i og med at de er vilkårlige, varierer ofte sterk mellom ulike publikasjoner, og er på vei ut av systematikken. Unntaket er artikler om arter, som bør nevne at artikkelen handler om nettopp en art.
[rediger] Artikkelens kategorisering
(OBS: Her er det ikke snakk om biologiske kategorier!)
På grunn av evolusjonen er organismer så å si selv-kategoriserende. Dette kan man også dra fordel av når artikler skal få en wikipedia-kategori.
Noen regler trengs likevel:
- Alle artikler med taksoboks skal kategoriseres i kategorien organismer (eller nøyaktig én av denne kategoriens underkategorier – kategorien ikke-systematiske grupper blir ikke medregnet her).
- Motsatt skal også alle artikler i kategorien organismer (og i alle denne kategoriens underkategorier) ha en taksoboks, med mindre de handler om deler av en art (f.eks. enkeltindivider, raser, e.l.).
- Det følger av det sistnevnte at kategorien organismer (og denne kategoriens underkategorier) kun skal brukes på artikler om arter eller andre taksonomiske grupper.
- Artikler som ikke er om grupper, men som likevel er gruppespesifikke (som f.eks. om fjær eller svømmeblære) kategoriseres altså ikke som organisme (og heller ikke som hhv. fugl eller fisk), men som f.eks. zoologi (eller ornitologi resp. marinbiologi).
- Det brukes kun én kategori av organisme-typen på hver artikkel (f.eks. due bare i fugler, ikke i tillegg i dyr eller organismer– det eneste unntaket er kategorien ikke-systematiske grupper, se under).
- Av flere mulige kategorier velger man den mest spesifikke.
- Nye kategorier kan opprettes når det fins nok artikler til det, og kategorien må da selv bli underkategori av enten organismer eller én og bare én av organismers underkategorier.
- Kategorier bør bære navnet på en naturlig gruppe. Kategorier tilsvarende ikke-systematiske eller kunstige grupper (f.eks. parasitter) kan brukes som supplement. Disse kategoriseres under ikke-systematiske grupper.
- Organismer kan i tillegg kategoriseres i andre («ikke-organismiske») kategorier (dvs. som ikke er underkategorier av organismer).
Ta torsk som eksempel. Artikkelen kan i utgangspunktet kategoriseres i organismer, i dyr og i fisker. Av disse er fisker den mest spesifikke. Derfor blir fisker (den eneste organismiske!) kategorien som torsk skal få. I tillegg kan artikkelen kategoriseres i ikke-organismiske kategorier, som marinbiologi og fiske.
[rediger] «Taksopprydning»
Hvis du
- kommer over en organismeartikkel som mangler en taksoboks,
- finner en artikkel som inneholder taksonomiske feil,
- har selv skrevet en artikkel uten taksoboks,
- har selv skrevet en artikkel, men er usikker på taksonomiske spørsmål og ønsker at andre ser over den,
... merk artikkelen med {{Taksopprydning}} øverst. Da kan andre med litt mer fagkunnskap eller erfaring gå over artikkelen på et senere tidspunkt. (Slike artikler vil nemlig listes opp i kategorien Kategori:Taksopprydning, slik at man enkelt finner frem til artikler som trenger en taksonomisk gjennomgang.)
[rediger] Se også
- Wikipedias organisme-prosjekt har som mål å skrive artikler om alle de større organismegruppene (og å tilpasse eksisterende artikler til standarden).
