Stratigrafi
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
-
- Denne artikkelen handler om geologisk stratigrafi. Arkeologisk stratigrafi er omtalt i en egen artikkel.
Stratigrafi er læren om lag. Både i geologien og i arkeologien benytter man seg av stratigrafiske metoder.
Stratigrafien er den grenen av geologien som forsker på lagdelingen, alderen, sammensetningen, fordelingen osv. av lagdelte geologiske avleiringer. På grunnlag av ledefossiler, bergarter, lagdeling m.m. kan avleiringene inndeles i ulike tidsavsnitt, som heter (sortert etter avtagende lengde) eon, æra, periode og epoke. Vi befinner oss f.eks. nå i eonet fanerozoikum, æraen kenozoikum («jordens nytid»), perioden neogen og epoken holocen.
Inndeling av lagrekken kan gjøres på grunnlag av litologi, og inndelingen kalles da litostratigrafi. Rester etter organisk materiale studeres innenfor mikropaleontologi. Dersom det er pollen eller sporer fra planter som undersøkes, kalles det palynologi. Rester etter skall fra små planter eller dyr undersøkes i biostratigrafi. Seismikk viser endringer i fysiske egenskaper i lagrekken og gir grunnlag for seismisk stratigrafi.
[rediger] Se også
[rediger] Ekstern lenke
International Commission on Stratigraphy (engelsk)
