Sulitjelma
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Sulitjelma | |
| [[Image:|200px|Sulitjelma]] | |
| Kommune: | Fauske |
| Fylke: | Nordland |
| Areal: | 0,68 km² |
| Befolkning: | 483 ( 2006 [1]) |
| Befolkningstetthet: | 710 / km² |
| Postnummer: | 8230 |
Sulitjelma (Sulis, Svensk: Sulitelma) er et tettsted i Fauske kommune i Nordland. Sulitjelma har veiforbindelse til Fauske.
Navnet Sulitjelma er av pitesamisk opprinnelse, med uklar betydning. En mulig tolkning er «Øyenes terskel», en annen er «Solens øye.»
[rediger] Historie
Sulitjelma har helt fra de tidligste tider vært et samisk område. Arkeologiske funn knytter samene til området over ett tusen år tilbake i tiden. Sommerbeite for tamrein er dokumentert tilbake til slutten av 1500-tallet.
Først i 1848 slo norske rydningsfamiliene seg ned i Sulitjelma.
I 1858 ble det funnet kobber- og svovelkis i området og en begrenset undersøkelsesdrift ble drevet sporadisk. Først da den svenske industrimannen Nils Persson i 1887 sikret seg rettighetene til forekomsten ble det igangsatt gruvedrift av større omfang. Da undersøkelsesarbeidet slo fast at forekomsten var drivverdig ble Sulitelma aktiebolag etablert i 1891. Etter dette opplevde bedriften og stedet en nærmest eksplosjonsartet utvikling. Allerede tidlig på 1900-tallet var gruveselskapet landets største bergverk og nest største industribedrift.
Gruveselskapet produserte både svovelkis og kobber. På det meste hadde selskapet 1750 ansatte, dette var i 1913.
I 1983 hjemfalt bergverkskonsesjonen til staten som dermed overtok gruvedrifta. Den siste rest av bergverksdrift i Sulitjelma ble lagt ned i 1991.
